Fångat i en stormvind

De litt daue sosialrealistiske landene begynner nå ta eget grep om genrefilmen. I motsetning til hva noen jazztanter måtte tro, så er Asia først og fremst et populærtkulturelt El Dorado. Ikke noe nytt at de lager underholdning som overgår Hollywood. Russland og Ungarn kom i fjor med to filmer som lagde sin egen skitne vri på klisjeene.

Underholdning er mer internasjonal enn noen gang, men å tilføre lokal kultur gir nye muligheter. Å finne frem til andre lands perler er det som er interessant. Tvangsspising av siste storfilm fra Hollywood er sikringskost av type grovbrød og gulost.

Den svenske genreleken Storm har i anmeldelser blitt sammenlignet med mye rart. Grunnen er at det er en filmatisk Rorschah-test. Nevnes Matrix og Muholland Dr. avslører det at kritikeren ikke har beveget seg så langt unna amerikansk film de siste årene. Jeg ser vel så mye Asia og drømme-genren her, men referansene er så mange at du kan se nesten hva du vil.

Parhestene Måns Mårlind og Björn Stein har sett mye og klarer å lage sin egen tapning av impulsene med adskillig stil. Hovedpersonen Donnie Darko… jeg mener Donny Davidson… famler gjennom en tåke av minner og spenningsopptrinn. Både action og grøss fungerer som de skal. Scene for scene er alt vellykket.

Ambisjonen er imponerende, og forhåpentligvis får disse guttene lage film igjen. Derfor virker det litt overflødig å putte alle idéer inn på to timer. Når klokken tikker mot halvannen time mister Storm noe av den befriende humoren og går mot overbelastning av alle systemer.

Slutten blir for enkel og banal i avsløringen av hendelsen som utløser handlingen. Veien til finalen virker alt for barokk og komplisert for så lite. Slutten på en drømmeaktig film av denne typen må enten bli en stor aha-opplevelse eller virke mer mystisk.

Tidligere har gutta laget TV-serien De drabbade, en ganske fascinerende fantasy-historie om mennesker med superkrefter i en hemmelig kamp i de nordiske landene. Den hadde mange av de samme svakhetene.

Teknikken er upåklagelig, men jeg tror Mårlind og Stein hadde hatt godt av en produsent og manusforfatter til å holde idéene på landjorda.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: