En helt vanlig lørdag

En bok om en leges dag fra morgen til kveld en tilfeldig lørdag. Det høres ikke lovende ut som handlingen i en bok, men alt kommer an på forfatteren.

Ian McEwan er en forfatter til å stole på. Jeg ble først kjent med han gjennom Enduring Love, langt fra søtsuppen det høres ut som og den beste åpningscenen i en bok jeg har lest noen sinne. I Norge slo han gjennom for alvor med Om forladelse, om skyld og skam rundt en forbrytelse på en engelsk herregård før andre verdenskrig. Booker-vinneren Amsterdam er heller ikke så verst.

Henry Perowne er usedvanlig vellykket med en fin jobb han trives i, en familie han er glad i og til og med en ny bil han skammer seg litt over å like. Under demonstrasjonene før Irak-krigen i London gjør han sine helgeærender og forbereder en familiefest. I løpet av dagen blir han konfrontert med sine egne begrensninger.

Alt beskrives av en allvitende forteller som nærmest har et periskop inn i bevisstheten til Perowne. I all hovedsak tiltales hovedpersonen med etternavn av forfatteren. Leseren er dermed veldig nær hovedpersonen, men på en svært dannet måte.

I Enduring Love var hovedpersonen ekstremt rasjonell, men samtidig oppmerksom på sine egne følelser. På mange måter synes jeg kirurgen Perowne ligner på vitenskapsjournalisten i den tidligere boken.

Et fascinerende element er det at Saturday er en bok hovedpersonen sannsynligvis ville synes var uforståelig og pretensiøs, han er svært skeptisk til kunst. Litteraturen renner over av følelsesmennesker og kunstnere, så en rasjonell person er en velsignelse.

Saturday inneholder noe dramatikk, men den er underordnet bokens største suksess. Språket til Ian McEwan er et presisjonsverktøy, en skalpell, som skjærer inn til kjernen. Overraskende gjenkjennelse av egne og andres handlemåter og tankemønstre gjør at jeg ler fornøyd over hvor forfatteren henleder oppmerksomheten min.

I utgangspunktet kan Saturday høres ut som en klam og psykologiserende bok, men den klarer å unngå forenklinger. Krysningspunktet mellom en person, Henry Perowne, og en dag i 2003 skaper et brennpunkt for innsikt. Rikdommen i språket gjør at ingen tolkning kan oppsummere boken i en enkel setning.

Ian McEwan styrker med Saturday sin stilling som en forfatter jeg kjøper usett.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: