Røttene til Ringenes Herre

Så snart jeg hadde lest Ringenes Herre første gang, en gang på slutten av 70-tallet, saumfarte jeg Skiens bibliotek etter mer materiale om J. R. R. Tolkien. I en bok sto det at bokserien var inspirert blant annet av et gammel-engelsk verk, Beowulf, om en vikingehelt som slåss med monstre.

Optimistisk troppet jeg opp på en av byens tre bokhandlere og forlangte å få kjøpt denne boken. Damen bak kassen så tvilende på meg. Hun hadde aldri hørt om den. Den obsternasige guttungen foran henne insisterte på at det virkelig fantes en bok med dette navnet. Etter å ha slått opp i noen lister (dette var før datamaskinen hadde gjort sitt inntog) fant hun overrasket en bok med kvadet i.

Neimen om jeg vet hva jeg fikk med meg under lesingen. Noe sitter klart igjen. Historien var spennende og strukturert rundt tre kamper mot demonen Grendel, et kvinnelig vannmonster og en drage som vokter en gullskatt. Litt som i første Mosebok, må leseren vasse i gjennom slektstavler, anakronistiske opptrinn og merkelige digresjoner.

Den elegante oppbygningen, gjentakelsene og nostalgien over et svunnet tideverv i ferd med renne ut var nok mindre klart for gutten i meg. Melankolien over en tapt tid er lett å kjenne igjen fra Tolkien nå. Grendel gir assosiasjoner til troll og orker. Personligheten til dragen ligner på Smaug.

For noen år siden hørte jeg om den nye oversettelsen til Nobel-prisvinner Seamus Heaney. En opplesning jeg nylig kom over på nettet overbeviste meg om at boken var verdt å ta opp igjen. Kan det tenkes noe bedre enn å høre lest opp enn gamle kvad? Det er vanskelig å få med seg all mening, men rytmen i teksten er som musikk.

Å lese noe fremmedartet og litt tungt er en god øvelse for å holde hjernen i form. Når kjernen er en så underholdende historie at Hollywood kaster seg over den med et stjernelag, blir innsatsen godt belønnet.

Gjensynet med Beowulf var som å treffe en gammel venn. Seamus Heaney har engasjert oversatt kvadet med et klart blikk for hva moderne lesere forventer, kraften i originalen og restene av gælisk han hørte hos sine irske besteforeldre.

Resultatet er en tekst som krever litt ekstra konsentrasjon, men som gir mye glede igjen i ur-historien om helten Beowulf, kraften i språket og ekkoet til Ringenes Herre. I engelsktalende land blir skolebarn påtvunget teksten i tidlig alder, men i Norge kan vi kose oss med historien uten å krype over den terskelen en bok lest på skolen er.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: