Archive for august 13, 2006

En kulturkanon må være elitistisk

Fremskrittspartiet er så søte når de diskuterer kultur.

I juni la to representanter frem et forslag i Stortinget om at regjeringen skulle begynne å arbeidet med en ‘folkelig forankret norsk kulturkanon’.

Begrepet har sitt utspring i religion, der det er den delen av troen og tekstene som har autoritet ved å være definert som korrekt av eliten. Harold Bloom populariserte begrepet, lenge før Danmark, ved å liste opp og beskrive de virkelig viktige bøkene for vestlig litteratur i opposisjon til populære meninger og rådende holdninger.

En kanon er pr definisjon definert av eliten. Det er den delen av kulturen som har formet oss og ikke et tema for avstemning.

Fremskrittspartiet beskriver noe som høres mer ut som en kultur-Idol. Fagfolk skal nominere verk og organisere diskusjoner, men folk flest skal avgjøre. Det har ingenting med kanon å gjøre, verken i forhold til den allmenne definisjonen eller hva den danske regjeringen har gjort. Metoden vil føre til noe i nærheten av en anti-kanon.

Så snart Fremskrittspartiet har bestemt seg for hva de vil, deltar jeg gjerne med innspill. Men jeg tror kulturpolitikerne kan forberede seg på noen overraskelser, uansett hvilken metode de velger.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

‘Miami Vice’ på 25 ord

Testosteron-sentimental reality-film i fin audiovisuell innpakning, men dårligere manusarbeid enn Ungkaren. Oversiktlig action og bedre skuespillere hadde hjulpet. Interessant i ambisjonene, dessverre mislykket.

Legg igjen en kommentar

Mysteriet på Bekkestua

Å hente avisen før frokost klokken 0900 på søndag var blitt et rituale. I egne tanker gikk han ut på gårdsplassen i det fine været i treningsbukse og sko med uknyttede lisser. En ekkel følelse av at noe var galt dukket opp på vei ned oppkjørselen.

Denne dagen ville ikke være en vanlig søndag.

I bakken der postkassen hadde stått i mer enn 10 år var det kun et gapende sår. Som en Thomas stakk han vantro fingeren ned i hullet. Kaldsvettende konstaterte han at den ikke lå slengt i veikanten.

Ingen postkasse, ingen avis. En søndagsfrokost uten Aftenposten ville være som en pølse uten sennep. Her var det bare å ta på seg noen mer representative bukser og slenge femten sure kroner på disken til nærmeste bladgauk.

Så snart resten av huset våknet fortalte han om den forsvunnede postkassen. Alle stirret vantro og sjokkert på han, men livet måtte gå sin gang foran TV og datamaskin. Timene gikk og snart var andre på vei ut på søndagstur. Når de kom tilbake var sjokket enda større.

«Postkassen står på den vanlige plassen sin,» forsikret turgåerne.

«Hva!» ropte den lidenskapelige avisleseren. Han følte seg plutselig som hovedpersonen i en Hitchcock-film.

De nye opplysningene var nesten riktig. Postkassen sto stilt opp mot muren ved siden av sin faste plass. Turgåerne hadde litt for raskt tatt for gitt at avisleseren var i overkant distré. De hadde ikke lagt merke til at den var flyttet minst en halvmeter.

Fingeravtrykk ble tatt av pinnen og insekter i det tomme hullet undersøkt. Det viktigste sporet til hendelsesforløpet var imidlertid avisen i postkassen.

«Siden avisen blir levert klokken 6…», begynte en.

«Klokken 4,» rettet en erfaren nattrangler.

«… klokken 4, og jeg sjekket avisen 9, må postkassen ha blitt flyttet mellom disse tidspunktene. Enten har overgriperen fått et alvorlig anfall av bondeanger, eller så har en nabo oppdaget objektet i nærheten. Motivet er det for tidlig å spekulere om.»

En dusør på en flaske valgfri brus utloves til den som kan bidra med opplysninger som fører til oppklaring av forbrytelsen.

Det første bildet er en rekonstruksjon. Ingen er så anale at de tar bilde av en manglende postkasse. Det andre er 100 % autentisk.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: