Terrorister i mellom

Selv på internett slipper vi ikke unna terrorister. Atlantic Monthlys sommernummer forteller historien om Irhabi007, en hacker i terroristenes tjeneste. Gjennom lenger tid jobbet denne personen som en PR-agent på internett for Al-Zarqawi. Sannsynligvis sto han for spredningen av flere hodeavhugningsvidoer, i tillegg til oversettelser av propaganda og instruksjoner i hvordan ungdom kunne bruke datamaskinen for å assistere i jihad.

Både offisielle politimyndigheter og data-vigilanter jaktet på Irhabi007. Artikkelen er som en thriller. I tillegg forteller journalisten Nadya Labi hvordan internett brukes som en rekurtteringskanal.

Sjefen sjøl blir også viet stor oppmerksomhet i Inventing Al-Zarqawi (lenke til sammendrag). Mary Anne Weaver oppsøker byen han kommer fra og menn han har kjempet med. Journalisten mener USA i stor grad har manipulert historien om terroristen, for å skape en mer beleilig fiende. Portrettet fyller ut bildet ved å gi monsteret en personlighet. Samtidig er det ikke tvil om at Al-Zarqawi er en ubehagelig terrorist.

En av gjengangerne i denne historien er hvor usannsynlig det er at mannen er en lenke mellom Saddam og Al-Quadia. Osama bin-Laden hadde han en voldsom krangel med om hvordan man skulle forholde seg til Shia-muslimer. En religiøs fanatiker og den sekulære Saddam er heller ikke noe lykkelig partnerskap.

Det er godt mulig at fakta tilsier at det ikke var noen forbindelse til det irakiske diktaturet, men ideologiske skiller er et dårlig argument. Al-Zarqawi har jobbet tett med shia-muslimer i Iran, til tross for at han kom i krangel med Osama bin-Laden fordi han mente de var frafalne og derfor kunne drepes. En etterretingsagent fra Jordan sier:

I begynnelsen ga [Iran] han automatvåpen, uniformer, militært utstyr, mens han var en del av hæren til Ansar al-Islam [som Mullah Krekar ledet].

Terrorisme fungerer på tvers av mange religiøse og politiske skiller. Se bare på shiaene i Hizbollah som gjerne jobber sammen med sekulære sunnier i Syria for å nå sine mål. I kampen mot Israel og USA kan mange andre meningsforskjeller oversees.

Al-Zarqawi er drept, men jihad lever videre. Angrepet på Hizbollah i Libanon og en stadig mer effektiv utnyttelse av internett gjør rekruttering enklere. Nå skal jeg ikke ta en TV-fantasien Sleeper Cell som sannhetsvitne for en utvikling, men jeg tror sammensetningen av terroristgruppen her antyder at det vil bli stadig vanskeligere å kjenne igjen en terrorist.

Teknologien for å kjempe en krig er hele tiden under utvikling. Historien er full av eksempler på overlegne styrker som har mislykkes med feil teknolog, enten det er hester mot stridsvogner eller spyd mot kanoner.

Israel ser ut til å innrømme tabben det var å bruke angrepskrig mot bygerilja med tilgang til høyteknologi raskere enn amerikanerne. Skal demokratiet lykkes i kampen mot terrorisme må vi finne bedre metoder for å stoppe terrorister enn tradisjonelle våpen og upresis overvåkning. Det er å utkjempe gårsdagens krig.

Jeg tror godt gammeldags politiarbeid, diplomati og politiske virkemidler er langt mer vellykket, sammen med en mye større villighet til å sette inn fredsstyrker som ikke er redde for å bli skitne på fingrene.

Andre interessante artikler i Atlantic Mohtlys sommernummer var artikkelen om seriemorderen som inspirerte historien i om Hannibal Lecter i Firenze og Christopher Hitchens om ketman i Iran (ikke tilgjengelig åpent på internett).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: