Stryk korset fra formålsparagrafen

Snorre Valen att Urbanturban har utfordret meg til å skrive om skolen og barnehagens formålsparagraf.

Hva en formålsparagraf i skolen brukes til er langt viktigere enn ordlyden i seg selv. Når nå først et utvalg er satt ned for å se på dette, velger jeg å ta utgangspunkt i utviklingen i egne holdninger til spørsmålet.

De siste årene i ungdomsskolen var jeg nærmest besatt av spørsmålet om kristen formålsparagraf. Det var langt viktigere enn politikk. Jeg var aktiv i Human-Etisk forbund, gikk på alle møtene deres og leste Tone Bergli Joners ‘Tvang til barnetro’. Når de andre i klassen konfirmerte seg, sto jeg over og ventet et år med å ta den borgerlige varianten.

Særlig frustrerende var det at jeg måtte ha foreldrenes samtykke til fritak fra kristendomsfaget, til tross for at jeg selv kunne melde meg ut av Statskirken. Ikke at det var noe problem. Faget var en av favorittene mine og foreldrene mine hadde sannsynligvis støttet meg i saken. Likevel…

Deling av klasser og alternative timer virket allerede da som sløsing med ressurser. Når jeg begynte å jobbe med lokal skolepolitikk var det lett å se at delingstimer burde brukes til bedre formål enn forskjellige religionsfag.

Det er virkelig synd at et felles religion- og etikkfag ble rotet bort i arroganse og steilhet. En formålsparagraf som kan bidra til et bedre fag av denne typen, mottas med takk.

I min tid i Unge Høyre ble det stadig vedtatt programmer om forskjellige temaer, ofte innledet med et formål hvor den kristne kulturarv ble nevnt. I Telemark Unge Høyre var det en liten klikk humanetikere som hele tiden stemte mot dette. Jeg forholdt meg passiv av to grunner: Idéhistorisk er det helt uproblematisk og det er viktig å velge kampene en vil kjempe med omhu.

Formålsparagrafen til barnehage og skole må imidlertid klare seg uten å nevne kristendom. Å henvise til kulturarven er greit nok, men også helt overflødig.

Den viktigste grunnen til en endring er hvordan formålsparagrafen har blitt brukt så langt for å skape eller hindre endringer. Her ser vi mange kristne bruker den til å forme fag og pensum. Resultatet har blitt et KRL-fag som ble langt dårligere enn det kunne bli. Og da dreier det seg om noe langt mer enn å definere vårt historiske utgangpunkt.

Jeg ser i en kronikk i Dagbladet at Danmark ønsker å gjøre barna ‘fortrolig med dansk kultur og historie’. Igjen virker det helt overflødig å nevne. Unger skal selvsagt lære om nasjonal kultur, men akkurat som for den kristne kulturarven virker det defensivt å skyve deler av pensum inn i formålsparagrafen.

Er det egentlig fjerning av kristen formålsparagraf mandatet dreier seg om? Det virker som om det går litt rundt den varme grøten og skulle ønske det i så fall hadde vært klarere uttrykt. Jeg kan ikke se for meg noen annen grunn til å sette ned et utvalg, enn å skaffe seg ryggdekning for en kontroversiell endring.

I så fall er min mening klar. Stryk korset fra formålsparagrafen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: