Brødnerd

Et av mine gjennombrudd som fan av asiatisk film var Tampopo. Temaet er jakten på den perfekte nudel-oppskriften. En trailer-sjåfør hjelper en enke med å bygge opp byens beste gatekjøkken. På veien samler de flere medhjelpere enn Askeladden og seeren får seg flere gode lattere underveis. Et gjensyn i fjor sommer bekrefter slitestyrken til Tampopo.

De siste månedene har jeg forstått at gourmet tegnefilm og -serie er en egen genre i Japan. Etter å ha lest Iron Wok Jan! svært entusiastisk, var det naturlig å gå for den store slageren de siste årene. Etter et par anbefalinger lastet jeg ned animen Yakitate Japan.

Først og fremst er serien utrolig morsom. Jeg begynner med det, slik at færrest mulig faller av allerede i starten.

Kazuma Azuma har en stor drøm i livet: Han skal lage det ultimate japanske brødet. Han flytter inn til byen og møter mange mennesker med samme lidenskap (noen venner, andre fiender). Gjennom spektakulære og dramatiske bakekonkurranser kommer Azuma frem til det ene bakeverket bedre enn det andre.

De største latterbrølene kommer gjennom at serien er ironisk overdramatisk. Hovedpersonene er sympatiske og forholdsvis realistiske. Noen av bipersonene er mystiske og over-the-top, men mange av karakterene er det lett å identifisere seg med.

Kontrasten til konkurransene er enorm og effektiv for komisk effekt. Her er det spesialeffekter større enn i en Hollywood sommerfilm. Høydepunktet er som regel smakingen av episodens bakverk, der den lykkelige testeren flyter inn i en surrealistisk drømmeverden.

Hver episode inneholder også konkret informasjon om baking. Nå synes jeg matbiten er mer begrensende enn de kinesiske rettene i Iron Wok Jan!, men stekingen er mer interessant enn endeløs slåssing. Jeg har selv alltid syntes at baking er litt kjedeligere enn middag. Ved grytene går det alltid an å improvisere, men bakverk krever større nøyaktighet. Har jeg satt noe inn i ovnen, er det alt for sent å justere dersom nå er ut til å gå galt.

Noen ganger strekkes en duell i Yakitate Japan over to episoder. Da blir det fort kjedelig. Den kreative løsningen på en utfordring og beskrivelsen av smaksopplevelsen er det som gjør at jeg ler godt.

Dagens ord i anime-vokabularet er fansub. Yakitate Japan gis ikke ut i USA. Det er en underforstått aksept for at en serie som ikke er lisensiert kan oversettes og spres av fans. En del fans der ute gjør en enorm jobb for å bringe anime ut til folket. På denne serien er oversettelsen fremragende, med utførelig noter for å forklare ordspill og japansk kultur, langt bedre enn noen offisiell DVD-utgivelse jeg har sett.

Du finner serien, lovelig og klar for nedlasting med BitTorrent, på Animesuki. Under har jeg tatt en av favorittepisodene mine så langt ut fra YouTube. Det skulle være fullt mulig å forstå hva som foregår her, til tross for at det er på slutten av hovedturneringen i sesong 1. Resten av episoden finner du ved å gå inn på YouTube.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: