Når forsket de på deg også

Å sitte i salen under et seminar om aktiv mediedeltakelse var en snodig opplevelse. En undersøkelse om hvorfor mediebedrifter satser på kommentarer fra leserne og SMS, en annen om hvem som deltar og deretter litt om blogging og Mess-TV gir meg alle samme følelse. De har forsket på meg.

Jeg hadde noe av samme følelse på en konferanse i vår om fremtidens kino. De fleste i salen var folk som jobbet med film og kino. De hadde sine egne synspunkter på publikums ønsker, som i liten grad stemte særlig overens med ønskene til de jeg kjenner. Og enda mindre med mine prioriteringer. Innspillene fra brukerne som satt i salen så ut til å prelle litt av på deltakerne.

Nå må jeg si at seminaret arrangert av forskningsprosjektet Participation and Play ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved Universitet i Oslo var ypperlig arrangert. Å ta ut resultatene sine til et større publikum på denne måten er forbilledelig.

Analysen av motivasjonen media har for å åpne for publikumsdeltakelse var mest grundig og interessant. Forskerne stilte åpne spørsmål til 56 deltakere for å avdekke hvorfor de ønsket å satse på dette. Deretter ble svarene gruppert og analysert. Her er listen som ble presentert i noe jeg oppfattet som tilnærmet prioritert rekkefølge:

  1. Økt lojalitet fra brukerne
  2. Nye inntjeningsmuligheter
  3. Innovasjon
  4. Merkevarebygging, særlig mot unge
  5. Økt kildetilfang, media ønsker seg nye stemmer
  6. Umiddelbar respons fra brukerne
  7. Politisk legitimering
  8. Døgndrift
  9. Demokratisering, selv om man ofte ser at de mest idealistiske blir skuffet
  10. Publikums forventning og behov for deltakelse

De fleste av deltakerne så ut til å være blant informantene til denne undersøkelsen og ingen protesterte på konklusjonene. Ut fra hvordan jeg ser at blogging, SMS og andre virkemidler blir brukt, stemmer dette godt.

Den tilsvarende undersøkelsen om publikum virket langt tynnere. Tallene var fra 2004, utvalget var lite og den eneste konklusjonen som virket sikker var at ungdom var mest aktive på SMS. Ikke akkurat noe sjokk.

Sekvensen om blogging virket også fjernt fra norsk hverdag. Det ble lagt mest vekt på den mer idealistiske visjonen om bloggernes utfordring for tradisjonell media. Eksemplene var engelskspråkelig, hovedsaklig amerikanske. Innsikten i hva som var interessant blogging var god nok, men å konsentrere seg kun om dette er å ikke se skogen for bare et tre.

Å trekke frem disse sakene er en undervurdering av blogging. Mengden mennesker som gjør dette daglig, bredden i tema og leserantallet på alle de ubetydelig bloggene samlet er vel så interessant som de store toppene. Diskusjonen i norsk bloggosfære om egen betydning virker å ha beveget seg flere hakk forbi dette stadiet.

Jeg ser for meg at fokuset til forskningen og interessen på publikumsmedvirkning i stor grad er styrt av medias og forskernes egeninteresse. Det er forståelig, men jeg tror det kan gjøre det vanskelig å skjønne driverne for folks deltakelse, hvor veien går videre og hva de må gjøre for å engasjere publikum igjen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: