Hva slags direktør ønsker Aftenposten?

En svært streng lederartikkel i dagens Aftenposten kritiserer den anonyme skribenten operastyret for å ville ansette en ny administrerende direktør uten krav om kunstfaglig kompetanse:

[Styreleder] Solbu fremholder at operaen aldri skal komme i en situasjon der administrerende direktør overprøver de kunstneriske lederne i deres valg av repertoar. Det er en underlig uttalelse når det samtidig er slått fast at direktøren er ansvarlig for den samlede virksomheten. I tilspissede situasjoner vil det jo være topplederens simple plikt å overprøve valg tatt på lavere nivå, uansett hvilket ansvar som er delegert nedover i organisasjonen og hvor stor selvstendighet de kunstneriske lederne har til daglig.

Dette gjorde meg nysgjerrig på hva slags bakgrunn direktør Olav Mugaas i Aftenposten hadde. Mediabedrifter er også en type virksomheter hvor lederen er ansvarlig for den totale driften og hvor det redaksjonelle innholdet kan komme i konflikt med økonomiske krav.

Et intervju i Propaganda fra i fjor kunne fortelle om lederskribentens sjef over alle sjefer. Punktene på CVen før ledelsen av redaksjonell virksomhet var disponent på trykkeri og salgssjef i Norsk Data. Svarene til Olav Mugaas tyder på at noen på toppen som kan konsentrere seg om økonomi og administrasjon er en god hjelp for å skape armslag for å lage en god avis.

Nå er det godt mulig at journalister og redaksjonen i Aftenposten er skeptisk til innflytelsen til en direktør, men modellen virker godt innarbeidet i media. Grunnen er nok at man ser at det i praksis gir redaksjonen bedre muligheter til å skape. Det er ingen grunn til å tro at noe annet er tilfelle for en kunstinstitusjon. Etter min mening var Sune Nordgrens mest alvorlige feiltrinn dårlig økonomistyring av Kyss Frosken-utstillingen.

Med en administrerende direktør med fokus på økonomi og administrasjon, en dedikert opera-ansvarlig og en ny stilling som leder for ballettvirksomheten, vil den kunstneriske ledelsen i operaen bli styrket.

Det slår meg forøvrig at en del av Aftenpostens redaksjonelle holdninger på kultur virker temmelig gammelmannsaktig, mer tilpasset pensjonistleserne enn et moderne publikum. Jeg tenker da særlig på kampanjejournalistikken i forbindelse med Nasjonalmuséene.

Standpunktet i dagens lederartikkel henger igjen i gamle holdninger skribenten av en eller annen grunn ikke finner grunn til å argumentere for. Jeg håper ikke denne typen reaksjonære holdinger blir styrende for Aftenpostens kulturdekning.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: