Akkurat passe mengde moro

Valget sto mellom rollespillene Final Fantasy X og Kingdom Hearts. De to ekspeditørene bak disken talte varmt om hver sin tittel.

Selv før jeg sluttet i Funcom begynte jeg å bli litt lei av spill. Et par kortere raptuser med Sims 2 og siste Civilization gikk fort over. I august fikk imidlertid fem-åringen i huset Nintendo DS.

Jeg var bitt av spillbasillen igjen.

Dagen etter løp jeg ut for å kjøpe Super Mario Bros, klassisk 2D-plattform. Mange kritikere klaget over at det var for lett, men for meg var det akkurat passe til å komme litt videre hver gang det var tid å sette av til spillet. Å runde det var innenfor rekkevidde.

Rollespill er en genre jeg har satt stor pris på tidligere, så når jeg fikk PS2 i bursdagsgave måtte en av klassikerne inn i spillbiblioteket. Final Fantasy VII er kanskje min mest tilfredsstillende spillopplevelse noen gang. Dermed var det klart i hvilken retning avgjørelsen hellet.

Så kom argumentet som overbeviste meg: «Final Fantasy X tar flere måneder å gjøre ferdig, mens Kingdom Heart kan du med litt innsats gjøre ferdig i løpet av noen uker.» Selvsagt valgte jeg det letteste spillet, som jeg på mitt begrensede budsjett med tid hadde mulighet til å gjøre ferdig.

Så annerledes enn alle anmeldere! De klager hele tiden over for lette spill. Realiteten er imidlertid at for vanskelige spill frustrerer meg, hindrer meg i å ha full glede av maskinen og gjør at jeg stopper å kjøpe nye titler.

Jeg er ikke den eneste. I Wired skriver Clive Thompson om hvordan en liten klikk gamer-gærninger lurer spillutviklere til å tro at alle forlanger minst 40 timer intens problemløsning i et spill. De fleste jeg kjenner tiltrekkes av litt karaoke, et spørrespill, hundepass eller en rask duell. Å sitte pal for å komme i gjennom det siste interaktive eposet kommer ikke på tale.

Under en diskusjon med produsentene i Funcom på midten av 90-tallet, ga jeg uttrykk for den kjetterske meningen at tiden var over for spill folk brukte masse tid på og tok mer alvorlig enn alt annet. Snart ville alle ha software-leker.

Sims og Second Life bekreftet vel trenden, men det tok litt tid før vi kom ditt vi er i dag. En grunn er at det tar stadig lenger tid før folk ble voksne. Den trenden kan ikke fortsette i det uendelige, og da noen være klar til å lage spill for en ny generasjon foreldre og barn.

Nå strever spilldesignere med å finne ut av hva folk vil ha og hvilken plattform de skal satse på. Pengene som må puttes inn i et bra spill blir stadig flere, og risikoen for å mislykkes større.
I kampen om neste generasjon konsoller gjetter mange på at Nintendo Wii går av med seieren. Den er laget for lek og korte spill med sin bevegelsesfølsomme kontroll. I tillegg er den kompatibel med gamle spill.

Japan går foran på dette området. Der har Microsoft mislykkes med den nye Xboxen og sine dype spillopplevelser. Småspill på enklere konsoller går som varmt hvetebrød. Designere av tradisjonelle titler er bekymret for at deres kompetanse for å lage 40-timers opplevelse skal blir mindre etterspurt.

Jeg ønsker en fremtid velkommen med mer lek i dataspill, noe som gir større utbredelse og bredere aksept for hobbyen. 40-timers spillene vil nok fortsette å komme ut, men det er et krympende marked med stadig færre aktive deltagere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: