Archive for oktober 23, 2006

En murstein i veggen

Forventinger er farlig. De beste filmopplevelsen er når jeg er litt skeptisk, men så viser det seg å være noe bra. Kanskje er det derfor Brick fremstår som en litt skuffende film. Mange kritikere jeg pleier å være enig med holder den veldig høyt. For all del, den er bra og regissør Rian Johnson er et kjempetalent, men jeg er skeptisk.

Brandon, en moralsk einstøing som leser Camus bak skolen i lunsjen, er overbeskyttende ovenfor eksen Emily. Hun har rotet seg borti noen tvilsomme miljøer etter at de slo opp for to måneder siden. I åpningsbildene finner Brandon henne død i en grøft. Ganske snart blir han kastet ut i en jakt på morderne hvor han må konfrontere en Tolkien-inspirert lokal narko-kingpin, en bølle i Skippern-kostyme, en drama queen, en elegant overklassejente og en overlærer som vil at helten skal tyste.

Idéen er risikabel, men blir brakt ganske vellykket i havn. Særlig har dialogen, en egen oppfunnet slang, fått mye positiv omtale. Jeg synes det er alt for lite av den. Film noir pleier ikke være morsom, men full av dialog du smiler av fordi den er smart. Det synes jeg mangler ganske totalt i Brick. All verdens merkelige ord kan ikke erstatte smartness. Oppbyggingen av historien og konfrontasjonene virker også temmelig tilfeldig.

Mye av filmingen er frisk og forseggjort. Men det er som om regissøren under klippingen ikke hadde det materialet han trenger. Forklaringen kom i et intervju på Filmspotting. Han hadde nettopp sett mye Sergio Leone-filmer og ønsket å filme lange takninger. I klippingen oppdaget han det ikke fungerte, og måtte derfor lage en mye friskere rytme. Det gir en følelse av en film som ikke helt visste hvor den ville under deler av produksjonen.

Jeg vil likevel anbefale Brick. Hadde jeg oppdaget den før alle andre, hadde jeg sikkert skrytt fælt av den. Når situasjonen først er som den er vil jeg si at Brick er en ypperlig demonstrasjon av et interessant talent som har fått mye film ut av et stramt budsjett.

Legg igjen en kommentar

Overlevde

rafting1

På bursdagen min hadde jeg en liten lek for å koble bordkavalerer. Hver person fikk en lapp med noe en annen hadde gjort. Så var det om å gjøre å finne hverandre. Noen spor var litt kjedelig, andre ganske gode utgangspunkt for konversasjon. Sporet for å finne meg var ‘hadde raftet for tre uker siden’.

Dette er ikke akkurat noe folk flest forbinder med meg. Når riktig person kom til mitt område av rommet, ble spørsmålet først rettet til personen til venstre. Deretter gled blikket forbi ansiktet mitt, og ble rettet til personen til høyre.

Uansett, her er et bilde av meg i raftingens største stryk. Jeg sitter helt til venstre i båten. Dette er et av de få bildene hvor jeg ikke kryper sammen i bunn av båten, har øynene lukket eller stirrer desperat ut i luften. Men det var jo ganske friskt og moro, da.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: