Svekkelse av humaniora

Den anerkjente samfunnsforskeren, Jon Elster, kritiserer norsk forskning for å godta tull i forskningens navn. Han trekker frem at den norske Holberg-prisen ble delt ut til Julia Kristeva for noen år siden.

Universitetsstipendiat Tina Skouen forsvarer humaniora ved å si at det ikke finnes noen objektiv sannhet i denne typen forskning. Forhåpentligvis er det i det minste forskjell på godt og dårlig arbeid. Noe annet vil gjøre at store deler av universitet må overføres fra Kunnskapsdepartementet til Kultur. Forhåpentligvis er det forskjell på forskning og kunst.

Motivasjonen til Jon Elster virker klar. Han vil unngå at han eget arbeid, som en del av humaniora, svekkes som et resultat av slurv og dårlig dømmekraft. Alle i disse disiplinene burde være mer opptatt av dette enn å hegne om egne revirer.

La oss ta en titt på hvordan Julia Kristeva er beskrevet i Intellectual impostures (tittel på britisk utgave), en bok Elster henviser til. Utgangspunktet til fysikeren Alan Sokal var at mange franske intellektuelle brukte matematikk og fysikk som en del av sin forskning. Hvordan holdt omtalene deres faglig mål?

Det de fant ut at var at Julia Kristeva omtale av matematikk og naturfag ble brukt som argument for egne synspunkter, de viste en svak forståelse for begrepene og det ble aldri argumentert for hvorfor dette var relevant for temaet som ble omtalt. Alt dette burde være opplagte og etterprøvbare mål på om forskningen holt mål.

For noen år siden ble en venn av meg frelst på Derrida under et studieopphold i London. Jeg gravde meg ned i tekstene hans, leste kritikk og var på et foredrag med han når han var i Oslo. Jeg var ikke imponert, og ga klart uttrykk for det i mail-veksling. Diskusjonen endte med at vennen min kalte meg en ‘blekfet konservativ klump’.

Jeg lo i flere dager etterpå og fortalte det til alle felles bekjente. I ettertid oppdaget jeg at kameraten min tok diskusjonen langt mer alvorlig enn jeg hadde kunnet forestille meg. Han hadde ikke ment det ironisk, som min antagelse var.

Klart akademiske diskusjoner er alvorlig, og enda mer når stipendier, jobber, posisjoner og oppdrag står på spill.

Forskjellen på humaniora og naturfag kan for noen se ut til å være om fuskere blir utstøtt eller helt. Sånn kan det ikke være hvis forskning på en bred front skal få den oppmerksomheten det fortjener. Diskusjonen om krav til humaniora bør derfor bli noe mer enn den sure og unnvikende småkjeklingen vi ser i Morgenbladet denne uken.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: