Pippi jakter på UFO

Er det noen tvil om at Pippi Langstrømpe har psykiske problemer? Hun fantaserer, juger og oppfører seg som den rene sosiopat mot Tommy og Annika.

Haruhi Suzumiya er, i følge tittelen på en forholdsvis ny anime bygd på en bokserie, melankolsk. Hun fremstår ved første øyekast mer som manisk. Første dag på videregående presenterer hun seg med ordene: «Mennesker interesserer meg ikke, men hvis det er noen utenomjordiske skapninger, tidsreisende eller synskeher, vil jeg gjerne bli kjent med deg.»

Hun er ikke like sterk som Pippi, og har sine depressive perioder. Til gjengjeld er hun like pågående og frekk som den svenske heltinnen, men langt smartere.

Sammen med sin Sancho Panza, den lakoniske eks-UFO-entusiasten Kyon, drar hun med seg SOS Brigaden på det ene halsløse prosjektet etter det andre. Like skuffet blir hun hver gang over hvor normalt alt er. Kyon begynner imidlertid å få snusen i at virkeligheten er mer fantastisk enn den kan synes ved første øyekast.

The Melancholy of Haruhi Suzumiya overrasker konstant og er fullstendig uforutsigbar. En episode kan være helt dagligdags, nesten kjedelig. Den kan gå med til å bære en varmeovn eller være en dokumentar av en aktivitetsdag. Inn i mellom og på hver side skjer de mest utrolige ting.

Regissøren bruker veldig bevisste dramaturgiske strategier for å lure oss til å tro at de fantastiske elementene ikke eksister, for så i neste øyeblikk å trekke dem opp av hatten. Et av de frekkeste grepene er med vilje å sende episodene i ikke-kronologisk rekkefølge. To deler av en historie som opplagt hører sammen blir avbrutt av helt uvedkommende historier. Jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor, men det virker som en svært effektiv metode for å organisere sesongen.

Første episode er en av de dristigste åpningene jeg har sett på en serie noen gang. Den starter med en surrealistisk episode som består av klønete anime-klisjeer. Først over halvveis begynner vi å ane at dette er en amatørfilm hovedpersonene lager. Hadde dette vært gjort på en kul måte, hadde grepet vært forståelig, men den anstrenger seg for å være skikkelig dårlig og kjedelig. Og husk, dette er introduksjonen vår til serien.

Når all beundringen min for interessante og originale innfallsvinkler er lagt til side, er det viktig å si at serien om Haruhi Suzumiya er en underholdningsserie med stor suksess. Den leker på en subtil måte med kjente elementer som gymnaselever og det overnaturlige, for ikke å glemme litt fan service med søte jenter i korte skjørt.

Jeg er svært imponert over denne serien. Foreløpig finnes den kun i fan sub, men jeg vil ikke nøle med å kjøpe den på DVD dersom den blir lisensiert i USA eller Europa.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: