Forskjellen på en utenrikskorrespondent og en blogger

Nå er fingeravtrykkene til George Bush senior tydelig i USAs politikk, mener utenrikskorrespondent John Hultgren i dagens Aftenposten.

Jeg tror han tar feil. Et første tegn kan være at den største delen av artikkelen går med til å demonstrere avstanden mellom familiemedlemmene og hvor forskjellig innfallsvinkel de har til utenrikspolitikk.

Hovedgrunnen til å anta en sammenheng, er at nye koster som bringes inn har jobbet for senior tidligere. Men det er ikke uvanlig, hverken i norsk eller amerikansk politikk. Og disse personene er så sterke navn at de ikke trenger støtten til en eks-president. I den grad det overhodet er en fordel.

David Frum er den eneste kilden som er nevnt for å indikere en revolusjon. Han er en lite pålitelig kilde for objektive vurderinger av Bush-administrasjonen. Sammen med en god del andre neo-konservative, vakte han nylig oppsikt ved å gå ut i Vanity Fair med kritikk av Irak-krigen. Ikke fordi den var satt i gang, men for dårlig ledelse av folkene rundt presidenten.

Innholdet i sitatet gir enda større grunn til mistenksomhet. Han påstår at seniors gamle venn, James Baker, i praksis er utenriksminister. Dette antyder at den gamle utenriksministere styrer prosessen med en revurdering av strategien for Irak-krigen.

Salon fortalte tidligere i uken historien bak James Bakers kommisjon. Journalisten hadde snakket med flere kilder som hadde vært direkte involvert i arbeidet. Her får vi vite at initiativet kom fra det republikanske kongressmedlemmet Frank Wolf. Utenriksminister Condoleezza Rice måtte jobbe hardt mot presidenten og rundt nummer to, Dick Cheney, for å få etablert granskingen.

Det tyder på at Condoleezza Rice har større makt etter forfremmelsen enn mange har trodd. Alternativet, som mange liker å kose seg med, er at George Bush og utenriksministeren er dumme marionetter. En gruppe med dukkeførere har på bakrommet kastet ut en annen. Nå skal jeg ikke si presidenten er et geni, men Rice har i hvert fall en imponerende CV før opptredenen i Det Hvite Hus.

Så hvem skal man tro på, en blogger eller utenrikskorrespondent?

John Hultgren har skrevet mye interessant. På 80-tallet gikk vi på samme skole og var aktive i Unge Høyre. Jeg kommer fremdeles til å følge det han skriver med interesse.

I denne artikkelen står det imidlertid lite som tyder på journalistisk fotarbeid. Alt er sitater fra andrehånds skriftlige kilder, der jeg har like god tilgang som utenrikskorrespondenten. Konklusjonen min bygger egentlig på at jeg kanskje til og med har litt bredere kildetilfang, ved å ikke bare holde meg til Times, Washington Post og Newsweek.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: