Bare underholdning: Agenter og rockejenter

God underholdning er ikke noe å spøke med. Enkelt er det i hvert fall ikke, hvis man skal dømme etter all møkka som blir spredd utover en intetanende befolkning. Så i dag skal det dreie seg om to veldreide stykker underholdning.

Først vil jeg gjøre unna to andre filmer under Oslo Filmfestival. The whispering of the gods kan best oppsummeres i to ord og litt tegnsetting: Hva pokker…!?! Og ikke på en positiv måte. En slags nietzchiansk helt tramper rundt på en katolsk institusjon og deltar i det ene absurde opptrinnet etter det andre. Fornedrelse, vold og sex slenges på i bøtter og spann.

Rennaissance var jeg skeptisk til på forhånd, og den falt ikke i smak. Bylandskapet, et Paris i fremtiden bygget i flere lag av gammel og futuristisk arkitektur, var steinbra. Dialogen trakk særlig ned, men jeg ble generelt utålmodig. Etter diskusjonene jeg hadde med noen venner og gbang etterpå, kan det hende at dårlig engelsk oversettelse og dubbing kan ha mye av skylden for det negative inntrykket, men jeg var ikke så veldig imponert.

Er det noe mer å si om James Bond i Casino Royale-tapning? Alle har latt et veritabelt skur av godord hagle over en enkel action-film. Ja, jeg synes det er litt mer å si om hva som gjør den så vellykket.

Hvis bare flere filmer som ‘bare’ er underholding kunne brukt litt mer tid på manus. Ta scenen mange kritikere siterer. James Bond spør etter en drink og bartenderen spør om den skal være «shaken or stirred». «Ser det ut som om jeg bryr meg», svarer agenten.

Denne enkle replikken skjuler flere lag. Den er en ironisk kommentar til tidligere filmer har gjort dette kravet til en klisjé. Daniel Craig forteller at noe har det skjedd noe nytt med serien. Men ikke minst sier det noe om James Bonds følelsemessige reaksjon i en gitt situasjon og at det velpolerte hos han forsvinner under press. Manus, regi og skuespiller bidrar til dybde i en kort replikk.

Resten av manus gjør det samme. Den første dialogen med Bond-jenten Vesper er noe av det morsomste siden Double Indemnity. Kjærlighetsscene er riktignok nærmere Star Wars: Attack of the Clones, men ellers er alt hakket over godt håndverk.

Actionscene er mer enn ekstragavante opptrinn, de beskriver karakterene. Den første jakten gjennom en byggeplass er en kamp med en mann langt kjappere, sterkere og dyktigere enn James Bond. Agenten vinner likevel gjennom å være mer handlekraftig, brutal og å bruke det som er for hånden. Den er også en interessant symmetri til finalen, den eneste kampen med hauger av motstandere. Alt annet er nærmest dueller.

Casino Royale er veldig bra, og det har med langt mer enn Daniel Craig i hovedrollen å gjøre.

Nana er en film for jenter i tenårene. Jeg er nesten litt pinlig berørt over å innrømme det, men jeg likte den ekstremt godt. Er det noen Hollywood-film i samme kategorien fra de siste årene som når Nana til støvleskaftene? Ikke blant de jeg har sett. Eller, jo, kanskje Bring it on.

To jenter, begge ved navn Nana, havner tilfeldigvis ved siden av hverandre på toget til Tokyo. Den ene er konform, sprudlende og elegant, den andre selvstendig, innadvendt og rockete. Ved en tilfeldighet ender de opp i samme leilighet. Heldigvis går det mer harmonisk for seg enn i Byens Beste Bosted, til tross for mye såpeopera.

For la oss slå fast at dette på mange måter er en glatt kjærlighetshistorie med melodrama i bøtter og spann. Alt foregår i en litt kunstig verden hvor hver enkelt karakter defineres ut fra en nøye designet klesstil. Jeg visste knapt at det fantes så mange varianter av korte skjørt med Pippi Langstrømpe-holdere i sort og rødt som Rocke-Nana viser frem.

Timingen og hvordan det hele er skrudd i sammen gjør det likevel til smart underholdning. Egentlig synes jeg historien er sunnere i holdningene sammenlignet med mye jente-fortellinger i vestlig populærkultur. Oppgaven til begge Nanaene er egentlig å løsrive seg fra ungdomsforelskelsen og finne ut hva som virkelig er viktig i livet. Ingen prins å leve lykkelig med alle sine dager her, nei. Så får vi se hva som skjer i oppfølgeren.

Jeg har holdt meg unna Shojo (for jenter) manga og anime, men ble svært nysgjerrig etter å ha sett Nana. Det er noe av den beste underholdningen jeg har sett i år.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: