En forandret kvinne

Sammenligninger er en rask, billig utvei i omtaler av film. Etter å ha sett Time tenkte jeg litt i retning av Hitchcock, men samtidig er det ikke nødvendigvis en bra beskrivelse på det andre han har laget (Vår, sommer, høst, vinter… vår og Bin-jip). Plutselig slo en bedre regissør å sammenligne han med ned i meg, Brian DePalma.

Kim Ki-duk liker å provosere, å trykke på noen knapper for å få publikum til å reagere. Som en annen koreansk regissør nylig sa i et intervju, etter å ha slått fast at kollegaen var bedre likt i utlandet enn hjemme: «Men det er spesielt kvinner som hater [han].» Så lenge historien ikke blir for ekstrem og det hele balanseres med litt poesi er det greit, men hans kalde blikk kan fort gjøre en film for ubehagelig.

Seh-hee er ekstremt sjalu, overbevist om at kjæresten Ji-woo er lei av henne. Hun forlater brått kjæresten og det tidligere livet sitt uten noen forklaring, og tar i all hemmelighet en plastisk operasjon.

Etter et halvt år i ensomhet oppsøker en ukjent kvinne Ji-woo og innleder et forhold. Kanskje det er noe kjent med henne…?

Halvveis ut i filmen når historien til det punktet jeg kunne forutse. Frem dit hadde Kim Ki-duk systematisk og med adskillig eleganse utforsket skjønnhet og parforhold gjennom kameralinsen. Jeg hadde på veien dit både småledd over elgant konstruerte situasjoner, smågrøsset litt og snudd meg vekk fra operasjonsscener.

Virkelig imponerende ble det i andre del. Historien ble skrudd til enda et par hakk når kjæresten begynte å reagere. Thriller-elementet forsvant, men det ble boret enda dypere i moderne forhold og følelsesliv. Både et asiatisk perspektiv og regissørens klare blikk gjorde at plastiske operasjoner ble mer av et verktøy for å utforske personene i filmen enn et tema i seg selv.

Kim Ki-duk er virkelig i støtet og fan-skaren er i ferd med å bli så stor i Norge at Time får vanlig kinodistribusjon fra andre juledag.

Jeg er langt mer lunken, eller i hvert fall usikker, på The Peter Pan Formula. Egentlig er følelsen min noe av det samme som for Samaritan girl av Kim Ki-duk og Sympathy for Mr Vengeance. Jeg er fascinert, men klarer ikke å bli særlig entusiastisk. Jeg får bare ikke tak på den. Så det betyr at regissøren fremdeles er på radaren min, men at det ikke blir noe DVD-innkjøp eller helhjertet anbefaling.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: