Filmåret 2006

Tradisjoner er bra og listen over årets filmer har klart å lure meg ut av en bloggdepresjon. Jeg er ikke den eneste som har tradisjoner på dette området. Fred Ut har startet sin Tordendom hvor alle er velkommen til å kommentere og stemme på hans favoritter fra året som har gått. Noen av USAs skarpeste filmkritikere diskuterer årets fangst på Slate.

Jeg pleier jo å være ganske rundhåndet som det er, med 20 titler på listen. Likevel føler jeg behov for å liste opp noen filmer det var tungt å redigere bort etter hvert som året gikk: Illusjonisten (ikke The Prestige), Slithers, Inside man og Fearless. La meg ta med Silent Hill, en sånn film ingen likte og det er vanskelig å si innehar de store kvaliteter, men som fascinerte meg.

20. Paprika
Egenlig har jeg sett mye anime i år, men det meste har vært serier. Jeg hadde mye negativt å si om Paprika, så gbang så ut til å tro at jeg ikke likte den. Noen ganger tukter man den man elsker, og regissør Satoshi Kon begynner å bli et sikkert kort.

19. Skjult
Takk og lov for at jeg har ført en liste over kandidater til denne listen, hvis ikke så hadde jeg begynt å lure på om denne var fra 2005. Moralfabelen sitter godt i fremdeles. Jeg så et program om den på TV senere i fjor, og bare noen få bilder skulle til for å gjenskape historien og følelsene fra filmen.

18. Borat
Herregud som jeg lo. Og budskapet er langt mer subtilt enn mange skal ha det til. Siste setning i omtalen min er ikke ironisk ment.

17. Kabhi Alvida Naa Kehna
I desember var det Bollywood-foredrag på Cinemateket. Jeg hadde sett skremmende mange av filmene som ble omtalt, inkludert gamle klassikere. Denne familiekomedien er testet på andre i omgangskretsen med stort hell. En av årets store opplevelser også, med en stappfull sal under festival. Noen ganger er det helt greit med ungeleking og snakking under en film.

16. Mission Impossible III
Eneste DVD jeg ønsket meg i julepresang. Jeg skjønner ikke at ikke flere så hvor gjennomført bra underholdning dette var. Vi får skylde på Tom Cruise. Med årets tøffeste filmskurk og solide action-scener, alt forankret i personlige relasjoner, burde dette vært en kassasuksess. Den ene filmen jeg så to ganger på kino.

15. Time
Kim Ki-duk fikk to filmer på min toppliste i fjor. I år får han klare seg med en. Joda, Korea er fremdeles et land å følge med på.

14. Casino Royale
To ting slutter aldri å skuffe meg: At folk godtar en dårlig film fordi det bare er underholdning og at mange ikke klarer å kjenne igjen dritbra underholdning når de ser den. Nå skal jeg ikke klage alt for mye. Den siste Jame Bond fikk bra kritikk og har slått alle publikumsrekorder.

13. The Queen
Snakk om en tvers i gjennom engelsk historie. Et sobert drama om en dronning med stiff upper lip og mer humor enn mange synes å se.

12. Hustle & Flow
Bakgrunnsbildet fra filmen har ligget på datamaskinen i nesten hele 2006. Balansen mellom å følge en genre-mal og å tilføre klisjéene realisme er utrolig spennende. Til tross for brutaliteten i miljøet, sprudler Hustle & Flow.

11. Clerks 2
Kanskje er det litt som med Hustle & Flow, en litt godhjertet brutalitet jeg likte? Kevin Smith er bare en fyr det er lett å like og det virker som om det er veldig mye av han selv i filmen.

10. Babel
Stemningen har snudd litt i mot Iñàrritu. Jeg synes 21 grams var pretensiøst møl og Amores Perros var sånn passe bra. Denne samlingen av historier om mennesker med kommunikasjonsproblemer over hele verden, traff meg rett i mellomgulvet.

9. Me, You and Everybody we know
Amerikansk independent kan ofte bli litt selvhøytidelig og umotivert rar. Alle merkverdighetene i denne debuten var morsomme på en ekte måte. Les forøvrig LordXs lille omtale av filmen.

8. Summer Palace
Japansk, indisk, koreansk… er det ikke noe som mangler? Å jo, en kinesisk film. Det gjør meg gal å tenke på at regissøren ikke får lage film på fem år fordi de kinesiske sensurmyndighetene ikke likte innholdet. Jeg krysser fingrene for at The World regissør Jia Zhangke ikke lider samme skjebne for sin film om byggingen av en stor demning i Still Life.

7. Sophie Scholls siste dager
En veldig rett frem historie om en opposisjonell i nazi-Tyskland, men for en følelsemessig dybde i dialogene. Jeg tenkte når jeg så Antigone på teater i høst, at Sophie Scholl var en mye bedre moderne versjon av den greske klassikeren.

6. The science of sleep
Egentlig lo jeg nesten like mye på denne filmen som av Borat, men den føltes som en mye mer befriende latter. Barnslig fantasi konfrontert med kjærlighet og sjalusi. Gondry klarte seg bra på egen hånd.

5. Running scared
Så var det denne, da. Som sharkbait sa i en kommentar, Running scared er polariserende. Du liker eller hater den. Temmelig mange i anmelderkorpset ga den laveste karakter. Jeg sier at Wayne Kramer er en bedre Tarantino enn sjefen sjøl.

4. United 93
Det er nesten rart å lese amerikanske omtaler av den. Selvsagt hadde det vært umulig å lage filmen uten 9. september 2001, men jeg synes nesten at begivenhetene United 93 skildrer skygger for hvor gjennomført bra og smart den er.

3. Pan’s Labyrinth
Guillermo del Toro er en regissør jeg har hatt tro på at kan lage en ekstremt bra film, men dette er den første fra hans hånd som har nådd helt opp for meg. Anmeldelsen til Aftenposten i dag vil kanskje vekke litt diskusjon, men denne tjukkasen likte den veldig godt. Sjekk også ut intervjuet regissøren har gjort med Elvis Mitchell.

2. Reprise
Årets andre film jeg så to ganger på kino. For et festfyrverkeri, morsom og trist, fantastisk godt laget. Det har vært flere interessante norske filmer i år, men denne står i en særklasse. Joachim Trier har fått en del å leve opp til etter denne salven.

1. Sympathy for Lady Vengeance
Avslutningen av hevntriologien viser virkelig hva Korea er i stand til. Tøff historie, interessant perspektiv på gjengjeldelse og visuell oppfinnsomhet. Hovedrollen er en utfordrende kombinasjon av snill engel og rå hevner. Skal bli spennende å se hvordan regissør Park Chan-wook håndterer romantisk komedie til neste år.

Jeg har hatt et fint filmår og klarer aldri helt å forstå dem som klarer å skille mellom bra og dårlige år. Det er alltid noe gøy å finne, og andre ting å irritere seg over. Jeg har kost meg, noen ganger like mye med en stinker som en påstått klassiker.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: