Archive for januar 14, 2007

Turistimperialisme

I et bokhandlervindu så jeg en bok om hvilke steder vi måtte forte oss å reise til for å unngå at de ble ødelagt av vestlig sivilisasjon. Det minte meg om en samtale jeg hadde på et ungdomsherberge i Italia for 6 år siden.

Etter en dag med kunstmuséer og god mat, var det interessant å snakke med andre reisende. En fyr utbasunerte hvor fint det var å reise bort fra den falske byen han kom fra til bortgjemte, autentiske steder rundt i verden. Og det var så synd hvordan disse stedene ble ødelagt av turister. Dette ble utmalt i det vide og det brede. Jeg var svært lite imponert, men for høflig (eller feig) til å si noe.

En konsekvens av hans backpacker livsstil er jo nettopp færre urørte steder. De han treffer blir selvsagt motivert til å reise ut og ta med seg sine impulser tilbake. Andre fra hjembyen vil også ut for å se verden. Eller ville han at kun en liten gruppe rettroende skal få lov til å reise? Resten får holde seg på hjemstedet og gjøre sitt beste for å være ekte og eksotiske.

En kinesisk middelklasse begynner å få bedre råd. Noen av dem vil spise McDonalds, naturlig nok. I 2005 hadde Dagsavisen en forferdelig nedlatende reisereportasje fra Beijing. I byen var det så moderne, nærmest klaget journalisten, men 15 mil utenfor var bøndene sjarmerende fattig. TVene bærer imidlertid bud om at også de er i ferd med å svikte sin arv.

Hvis journalisten syntes dette var så forferdelig, så har jeg en løsning til han: Flytt ut til et småbruk i Norge, lev av markens grøde, kle deg i bunad og forlat aldri bygda. Det ville vel vært autentisk.

Kulturen ligger litt dypere i folk enn McDonalds, penger og klær. Ved første øyekast kan landeveien i USA virke lik overalt, men når du beveger deg fra stat til stat, er det forskjellige verdener. Å gå glipp av disse forskjellene på grunn av hurtigmatkjeder er svært overflatisk.

Så imperialismen jeg nevner i overskriften er ikke endringene i lokalsamfunn. De er en helt naturlig følge av at verden blir mer åpen. Det er halsingen etter den siste urørte flekk av verden og forsøket på å dytte på andre den umettelige lysten etter såkalt autensitet.

Naturvern og å ta vare på kulturarven sin, er selvsagt noe annet.

Alt dette for å varsle at jeg snart er på vei ut i verden og planlegger å reiseblogge, noe i samme stil som i fjor fra Kina. Bankok og Chiang Mai i Thailand er målet. Det blir få besøk til små landsbyer og bortgjemte øyer.

Legg igjen en kommentar

Fett om klassefeminisme

Hvis jeg hadde kjøpt feminismetidsskriftet Fett på Narvesen, måtte det vært gjemt under en bunke mykpornoblader. Nå sitter jeg husvakt for noen venner, og der fant jeg siste nummer i en sykurv. Så da fikk jeg lest et interessant tidsskrift uten å måtte kjøpe hverken Fett eller mykporno.

Nummer 4 2006 har klasse som hovedtema, og det inneholder flere interessante artikler som diskuterer feminisme i et klasseperspektiv. Det meste er lesbart og interessant, særlig fordi dette er en innfallsvinkel jeg selv har vært interessert i.

Svensken Anna-Klara Bratt påpeker i et intervju at en tredeling av fødselspermisjonen er mest fordelaktig for middelklassen:

Be en underbetalt, nybakt mor, uten fleksibel og god kontorstol, om å gå tilbake i arbeid etter seks måneder… Skal man forandre folks oppførsel, må man starte med å endre de sosioøkonomiske forholdene. Forslaget om å dele foreldrepermisjonen i tre, er et liberal-feministisk forslag, der målet er å styre folks oppførsel gjennom verdipolitikk.

I en annen artikkel angriper nestlederen i Trondheim LO Heidi Larsen frontfagsmodellen, dessverre uten å fremlegge det begrensede mandatet i Likelønnskommisjonen en visitt.

Jeg håper dette er perspektiver som kommer mer frem i diskusjoner om likestilling fremover, fordi det kan gjøre prioriteringene klarere når det kommer til politisk handling. Feminisme er mer enn kjønnskvotering i styrer og politiske organer.

Dessverre er ikke innholdet tilgjengelig på nett.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: