Turistimperialisme

I et bokhandlervindu så jeg en bok om hvilke steder vi måtte forte oss å reise til for å unngå at de ble ødelagt av vestlig sivilisasjon. Det minte meg om en samtale jeg hadde på et ungdomsherberge i Italia for 6 år siden.

Etter en dag med kunstmuséer og god mat, var det interessant å snakke med andre reisende. En fyr utbasunerte hvor fint det var å reise bort fra den falske byen han kom fra til bortgjemte, autentiske steder rundt i verden. Og det var så synd hvordan disse stedene ble ødelagt av turister. Dette ble utmalt i det vide og det brede. Jeg var svært lite imponert, men for høflig (eller feig) til å si noe.

En konsekvens av hans backpacker livsstil er jo nettopp færre urørte steder. De han treffer blir selvsagt motivert til å reise ut og ta med seg sine impulser tilbake. Andre fra hjembyen vil også ut for å se verden. Eller ville han at kun en liten gruppe rettroende skal få lov til å reise? Resten får holde seg på hjemstedet og gjøre sitt beste for å være ekte og eksotiske.

En kinesisk middelklasse begynner å få bedre råd. Noen av dem vil spise McDonalds, naturlig nok. I 2005 hadde Dagsavisen en forferdelig nedlatende reisereportasje fra Beijing. I byen var det så moderne, nærmest klaget journalisten, men 15 mil utenfor var bøndene sjarmerende fattig. TVene bærer imidlertid bud om at også de er i ferd med å svikte sin arv.

Hvis journalisten syntes dette var så forferdelig, så har jeg en løsning til han: Flytt ut til et småbruk i Norge, lev av markens grøde, kle deg i bunad og forlat aldri bygda. Det ville vel vært autentisk.

Kulturen ligger litt dypere i folk enn McDonalds, penger og klær. Ved første øyekast kan landeveien i USA virke lik overalt, men når du beveger deg fra stat til stat, er det forskjellige verdener. Å gå glipp av disse forskjellene på grunn av hurtigmatkjeder er svært overflatisk.

Så imperialismen jeg nevner i overskriften er ikke endringene i lokalsamfunn. De er en helt naturlig følge av at verden blir mer åpen. Det er halsingen etter den siste urørte flekk av verden og forsøket på å dytte på andre den umettelige lysten etter såkalt autensitet.

Naturvern og å ta vare på kulturarven sin, er selvsagt noe annet.

Alt dette for å varsle at jeg snart er på vei ut i verden og planlegger å reiseblogge, noe i samme stil som i fjor fra Kina. Bankok og Chiang Mai i Thailand er målet. Det blir få besøk til små landsbyer og bortgjemte øyer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: