Omvendt science fiction

En jente flytter til et helt nytt miljø, blir sett skjevt på av de kule på det nye stedet, finner seg til rette etter hvert, og lever et liv med shopping og hedonistiske utskeielser med sin nye kjæreste.

For å bruke Nytt på nytt-vitsen: Nei, vi snakker ikke om en high school-komedie, men Marie Antoinette.

Forvirrede tenåringer som lever et liv i sus og dus, for å å bli innhentet av fattige de aldri ser, høres kjent ut. Dersom science fiction, historier om fremtiden, kan brukes for å forstørre trekk fra vår egen tid, hvorfor ikke la et historisk drama gjøre det samme?

Anakronismene er så tydelige her. Mye tøff, klassisk indie-rock og kostymer godt over toppen, gjør det tydelig at dette ikke er en korrekt, historisk fremstilling av livet til Frankrikes siste dronning. Det er en sanselig og ekstensiell historie om en forvirret tenåring i en situasjon hun ikke mestrer.

Sophia Coppola er hermed innlemmet i gjengen jeg bare må se, selv om Marie Antoinette egentlig er langt fra noe mesterverk. Både ‘Virgin Suicides’ og ‘Lost in translation’ viser den samme rolige og egenrådige selvsikkerheten i alt som skjer.

Det er bare en hyggelig film å se. Den pirrer cineasten i meg og renser sinnet frem til neste film. En solid firer, men anbefalingen er egentlig å se den hvis du bare synes den høres litt morsom ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: