Et triks til severdigheter

Tuk-tuk er Bangkoks snekker på hjul. De putrer gjennom trafikken, tar opp litt mindre plass enn en bil og er tlangt mer manøvrerbare. Lukten i neseborene er imidlertid ikke frisk sjøluft, men eksos.

tuktukute0001

Bare synd at det er så vanskelig å få en tur som er dyr nok. Et av mange forsøk på svindel i byen er nemlig å tilby en billig rundreise. «Noen drosjer og tuk-tuker forlanger flere hundre baht. Godta aldri mer enn 10 baht (2 kroner) til det tempelet. Forresten er det stengt.», kan en seriøst utseende mann påstå. De som lar seg rive med ender med å få seg en rundtur til råselgere og ytterligere forsøk på svindel. Guidebøker og hotell advarer mot en rekke triks av denne typen.

Nå er det ikke bare advarsler som har hjulpet meg til å avsløre lurendreierne. I fjor i Beijing kom jeg i snakk med to kinesiske jenter. Enden på visen var et besøk på et tehus som ble noe dyrere en jeg hadde regnet med. Det hele var så subtilt gjort at jeg etterpå nesten hadde følelsen av at besøket var min egen idé. Eller hadde vi havnet der gjennom manipulasjon?

Svaret kom noen uker senere når nøyaktig det samme skjedde i Shanghai. Da hadde jeg ærlig talt stor moro av å analysere triksene jentene brukte og kunne stoppe i tide.

Selv med guidebokens tips i bakhodet, så er det sjelden svindelen blir introdusert så rett frem som den står beskrevet. Mønsteret jeg har sett er en svært seriøs fyr som stiller noen hyggelige spørsmål, kommer med noen tillitsvekkende opplysninger om seg selv og gjerne spaserer med meg. Gjennom samtalen trekker han ut hva jeg er interessert i. Han kommer med forslag. Og tilfeldigvis så stopper vi opp ved en tuk-tuk som vet hvor jeg bør dra. Til en billig penge, selvsagt.

Det kan være morsomt å spille med når jeg har god tid, men det er irriterende å ikke få tak i skikkelig transport til et sted jeg vil. Drosje med taksameter er å foretrekke, men jeg måtte jo ta en tuk-tuk tur også. Nå har jeg tøffet et par ganger gjennom trafikken, men tror jeg kan bli bedre til å prute pris uten å havne i uføre.

Templer er det overalt, så det er som kirker i Italia, men jeg har brukt mest tid på et par andre ting i dag.

Nasjonalmuseet var en litt likegyldig samling gamle gjenstander sortert på et vis, uten at jeg helt skjønte hvordan, samt noen litt billige tablåer, hvorav under halvparten av de med interaktive elementer virket. Litt bedre enn et norsk museum, altså. Men jeg lærte en del, så det var akkurat litt bedre enn å ha kastet bort tiden.

palass0001

Palasset og tempelet til Emerald Buddhaen var derimot perfekt. Plutselig hadde hele ettermiddagen gått uten at jeg la merke til det. Grunnen er nok at alt de viste frem var i aktiv bruk. I tempelet skinte hver millimeter av gull, perlemor, velholdte planter og glinsende farger. Merkelig nok virket det ikke glorete en gang. Absolutt blant mine favoritt severdigheter noensinne. En brukbar audioguide, hadde de også, et minimum for å få tommelen opp fra meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: