Archive for januar 31, 2007

Veien videre i Thailand

I morgen drar jeg på en todagers biltur i Det Gyldne Triangelet. Idéene til artikler ligger litt etter tiden til skriving. Det som er på vei er det mest hårreisende jeg noen gang har spist, Muay Thai, kokkekurs, premieren på årets store film i Thailand og den gangen jeg begynte å hikke.

Legg igjen en kommentar

Thaimat 4: Svin med eksos

Annes råd om å blåse i eksos og spise på gaten er veldig godt. På vei til et tempel, ble sulten plutselig påtrengende. Hver tiende meter er det noe mat, så her var det bare å prøve noe.

Noen traller klarer å diske opp et imponerende antall retter ut av et lite antall ingredienser, andre har kun en spesialitet. Jeg valgte en vogn av siste type, suppe sto på menyen, uten å studere altfor mye hva som ble servert.

svinshop0001

La meg begynne med det mest imponerende først. Til tross for flere minutter i suppen, inneholdt den flere biter med svineribbe med sprø svor. Det brune på toppen er et lite strø av en finhakket knasefest.

Mange vil nok bli skeptisk til resten av kjøttet, det var nemlig tilsatt etter filosofien å bruke hele dyret. Svinelever var lett å identifisere på smak og konsistens, men det var også andre typer innmat. Jeg jakter som regel etter innvoller å spise, så det var et stort pluss i min bok.

Av grønnsaker var det tilsatt salat, vårløk og selleristang. Kraften var litt som en sterkt pepret svin-i-kål kraft. Egentlig synes jeg sort pepper er litt kjedelig, selv når det er sterkt. Krydringen trakk noe ned på en god rett, men sprø ribbe i suppe kommer jeg til å se etter andre steder på turen.

Legg igjen en kommentar

En dag full av wat

En dag var det bare templer på meg. Både de store alle turistene må innom (Wat Pho og Wat Sakret med det Gyldne Fjellet) og et par mindre.

I Wat Samphraya (tror jeg det var) så det ut til jeg havnet midt i kirkekaffen. Jeg fikk forklart av en guide i Wat Pho at søndag ikke er en helligdag, men fridagen gjør det mulig med flere aktiviteter utover dagen. I en hall ble nærmere hundre munker undervist, i en annen snakket en munk til en stor forsamling lekfolk. Overalt var det matservering og salg av røkelse, bøker og ting uten noen forbindelse til religion.

I Wat Pho var det en sermoni i hovedtempelet. Guiden forklarte at det sannsynligvis var en familie, muligens fra utlandet, som hadde donert til tempelet for å arrangere den. Anledningen kunne være en bursdag eller en annen viktig anledning.

9 munker messet, samtidig som familien tente lys og røkelse. Mest fascinerende synes jeg en rull med snøre var. Først ble den rullet ut slik at alle munkene holdt i den, deretter ble den strukket tvers over tempelrommet og alteret til familien. Alle ble bundet sammen av snøret. Senere har jeg sett samme effekten i flere seremonier.

Flere turister krabbet inn tempelet, så langt frem de kunne og snudde seg mot døren for å glede en medbrakt fotograf med sitt største ‘se på meg’-feriesmil med munkene eksotisk dandert i bakgrunnen. Jeg hadde lyst til å ta et bilde av det lille meta-opptrinnet, men klart å holde meg.

På den annen side var det tydelig at munkene var på jobb. De småpratet litt underveis i ‘soloene’ og tok til seg litt å drikke underveis. På en måte forståelig, siden seremonien visstnok holdt på i tre timer.

Munken nærmest døren kan godt ha vært opplyst og full av visdom, men han hadde ikke skjønt en ting jeg lærte for lenge siden: Det er umulig å sjekke en mobiltelefon diskret.

Legg igjen en kommentar

Pling-plong med dans

Drosjene utenfor hotellet var ikke helt sikker på hvor danseteateret var, selv etter at jeg viste frem kartet. En skjønte imidlertid tegningen:

«Pling-plong» sa han mens hendene knyttet seg i ‘dancing egyptian’-positur og han skar grimaser. «You like?» Deretter lo han godt.

Klassisk thailandsk teater, Khon, består av fortellinger basert på en nasjonal variant av det hinduistiske diktet Ramayana. Her sloss helter, guder og demoner i dramatiske historier. På scenen danser utøverne i masker og kostymer. Mellom opptrinnene kommer fortellere ut for å deklamere historien og dialogen på stilisert vis.

Som fargerikt turistshow er Det Kongelige Teater en scene med kvalitet i alle ledd. Alle i truppen er ansatt av kulturdepartementet og jobber med det på heltid. Engelske tekster gjør at historien er lett å følge.

To timer kan likevel være stivt uten at interessen er på topp. Jeg fulgte historien og var imponert over presisjonen til danserne. Mer bakgrunnsinformasjon hadde sikkert vært gøy, men det var uansett greit å sette pris på forestillingen. Likevel gjespet jeg nok en del ganger under forestillingen.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: