En dag var det bare templer på meg. Både de store alle turistene må innom (Wat Pho og Wat Sakret med det Gyldne Fjellet) og et par mindre.
I Wat Samphraya (tror jeg det var) så det ut til jeg havnet midt i kirkekaffen. Jeg fikk forklart av en guide i Wat Pho at søndag ikke er en helligdag, men fridagen gjør det mulig med flere aktiviteter utover dagen. I en hall ble nærmere hundre munker undervist, i en annen snakket en munk til en stor forsamling lekfolk. Overalt var det matservering og salg av røkelse, bøker og ting uten noen forbindelse til religion.
I Wat Pho var det en sermoni i hovedtempelet. Guiden forklarte at det sannsynligvis var en familie, muligens fra utlandet, som hadde donert til tempelet for å arrangere den. Anledningen kunne være en bursdag eller en annen viktig anledning.
9 munker messet, samtidig som familien tente lys og røkelse. Mest fascinerende synes jeg en rull med snøre var. Først ble den rullet ut slik at alle munkene holdt i den, deretter ble den strukket tvers over tempelrommet og alteret til familien. Alle ble bundet sammen av snøret. Senere har jeg sett samme effekten i flere seremonier.
Flere turister krabbet inn tempelet, så langt frem de kunne og snudde seg mot døren for å glede en medbrakt fotograf med sitt største ‘se på meg’-feriesmil med munkene eksotisk dandert i bakgrunnen. Jeg hadde lyst til å ta et bilde av det lille meta-opptrinnet, men klart å holde meg.
På den annen side var det tydelig at munkene var på jobb. De småpratet litt underveis i ‘soloene’ og tok til seg litt å drikke underveis. På en måte forståelig, siden seremonien visstnok holdt på i tre timer.
Munken nærmest døren kan godt ha vært opplyst og full av visdom, men han hadde ikke skjønt en ting jeg lærte for lenge siden: Det er umulig å sjekke en mobiltelefon diskret.
Legg igjen en kommentar