En thailandsk heltekonge

På Thailands nasjonalmuseum var det viet mye plass til Prins Naresuan, en heltekonge som frigjorde Thailand fra Burma på 1500-tallet. Inntrykket etterpå var at dette var vel verdt en film. På kjøpesenteret oppdaget jeg at første del i en triologi om Prins Naresuan nettopp hadde hatt premiere på kino. Og de viste versjoner med engelsk teksting.

For å gi et bilde av hvor populær filmen var kan jeg nevne at det kun gikk en håndfull andre forestillinger på en kino med 8 saler . I avisen leste jeg at dette gjaldt over hele Thailand. Andre steder viste man kun Prins Naresuan.

I første del konsentrer man seg om heltens oppvekst. Burma hakker løs del etter del av Thailand og legger det under seg. Etter en krig forlanger kongen i Burma å ha prinsen i lydriket hos seg. Her lærer han det han trenger om krigerkunst, nasjonal stolthet og moralske dyder for å bli en god konge.

Jeg hadde litt følelse av en god, men noe stiv, filmatisering av Snorres Kongesagaer, full av anekdoter med fyndige poeng, men også mye politikk det var vanskelig å få med seg uten mer bakgrunnskunnskap. Så vidt jeg kan se er manuskriptet satt sammen fra mange forskjellige kilder. Tematikken er imponerende klart meislet ut. Prins Naresuan må finne middelveien mellom buddhistisk pasifisme og nødvendigheten av krig for selvstendighet, farens ettergivende godhet og Burma-kongens ubarmhjertige pragmatisme.

Så lenge fokuset var på prinsen var dette riktig sjarmerende. Kongen av Burma fremstilles som en rettferdig og dyktig råtass, altså ingen skurk, men en sammensatt person. Læremesteren er en betel-tyggende Dumbeldore med munkestav og elementer av ‘wax on, wax off’. Jeg regner med at vi treffer igjen den Draco-lignende hertugsønnen også i de neste filmene, hvor hovedpersonene har vokst opp.

Nå kunne jeg ha lyst til å foreslå kutte ned filmen atskillig fra de opprinnelige tre timene, særlig delene bestående av historie-spaghetti jeg ikke skjønner noe av og ikke ser at er nødvendig. Andre har gjort det før. Ong-Bak finnes i flere omklipte versjoner. Francis Ford Coppola har gjort dette med i hvert fall to filmer. I en av butikkene jeg ba om filmanbefalinger pekte jeg på en slik utgave, og ekspeditøren rynket misbilligende på nesen og pekte på den fulle versjonen. Den thailandske kultklassiker Tears of the black tiger er visstnok kuttet i de europeiske versjonene.

Andre del har premiere 15. februar. Selv om jeg er skeptisk til de delene av filmen som går i dybden på slag og politikk, skulle jeg gjerne sett oppfølgerne. Da regner jeg med at Prins Naresuan i større grad står i sentrum også i disse begivenhetene. og at det skaper en bedre helhet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: