Archive for februar 10, 2007

Blendet av kostymer og etikette

Kina gikk mann av huse for å se Curse of the golden flower, mens amerikanske kritikere og fans har vært temmelig lunkne. Når jeg reagerte kraftigste følelsemessige enn på aldri så lenge, måtte jeg analysere hva grunnen kunne være.

Når jeg har vært på reisefot en stund, særlig alene, virker som regel en film, bok eller bilde mye sterkere på meg. Det skal ikke så veldig mye til før jeg ‘får noe i øyet’. Og jeg så altså Curse of the golden flower på en av Bangkoks ypperlige kinoer, før jeg tok turen mot Norge. På den annen side, verken filmen jeg så en uke før eller noen timer senere gjorde like stort inntrykk.

Under Tang-dynastiet har keiseren og stesønnen i flere år kjempet mot invasjoner fra naboer. Nå er de på vei tilbake til hoffet. Keiserinnen forakter mannen sin, men elsker (på forskjellig måter) sønnene. Hjemkomsten fører til at den guddommelige familien tørner sammen i intriger av giftmord, opprør og incest. Med genren tragedie i bakhodet er det knapt noen spoiler å røpe at blodet flommer i enorme mengder den siste halvtimen.

Det er lett å stirre seg blind på det overveldende visuelle inntrykket. Der man kunne klart seg med tre farger på et kostyme, brukes et tyvetalls. En slåsskamp kunne vært spennende med 10 soldater, men da slenger regissør Yimou Zhang heller på 10.000.

Alt er litt stivt, som en gammeldags oppsetning av MacBeth. Spillestilen virker imidlertid svært bevisst. Handlingen foregår ved et hoff hvor tusenvis av mennesker jobber hver dag for å sikre at etikette blir fulgt. Da burde det knapt være overraskende at dialogen er høystemt.

Isolert kunne dette vært kritikk, men her er det en klar sammenheng. Noe av meningen i filmen for meg blir hvordan enkle menneskelige følelser utløser enorme krefter som fører til at tusenvis av menneskers liv går tapt. Selv i et samfunn med stor velstand og sivilisasjon fører menneskelig begjær til katastrofer. Når tragedien har skjedd, tar det bare fem minutter for makten å rydde opp som om ingenting har skjedd og fortsette som før.

I et kinesisk samfunn som fremdeles har stor tro på planlegging og kollektive systemer for å tøyle individet, oppfatter jeg dette som en klar kritikk. Kinas promotering av lyskesparket Curse of the golden flower blir nesten komisk når ganske uskyldige filmer jevnlig blir stoppet av sensuren.

Motoren i filmen er en godt sammenskrudd historie som svært effektivt disponerer intrigene. Jeg er svak for god dramaturgi, og når den blir pakket inn i visuell vellyst er jeg solgt. I motsetning til den ypperlige Hero og den mer likegyldige House of flying daggers er dette knapt en actionfilm, dramaet er viktigere, men det som er av slåssing er godt og oppfinnsomt utført.

Konklusjonen på alt dette blir en sekser på terningen. Det overdådige kan bli for blendende, men sørg bare for å ha blikket festet litt til siden for alt det fargesprakende.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

‘Dreamgirls’ på 25 ord

Hva kostet massesuksess for afroamerikansk musikk? Lykkes som film fordi den mislykkes som musikal. Erstatningssanger i all hovedsak pregløse. Idoltaper feier alle profesjonelle av banen.

Legg igjen en kommentar

Thaimat 8: Kokkekurs

En ting er å spise thaimat, noe annet er å lage det når jeg kommer hjem til Norge. Å bruke en dag på kokkekurs sikrer at jeg kan dele og gjenoppleve matopplevelsene mine. Et kokkekurs til 800 bath (ca 160 kroner) viste seg å være en god investering.

Dagen begynte med rundtur på markedet. Vi ble vist de sentrale grønnsakene og fruktene i thaimat, fikk en forklaring på hva de var og forslag til erstatninger. Deretter dro vi til et kurslokale der hver deltaker fikk et gassbluss, utstyr og ingredienser til hver rett. Kokkene viste hvordan det skulle gjøres, deretter var det vår tur. Og selvsagt ble det mye smaking.

Første rett var rett og slett stekte grønnsaker eller woking. Det kan jo virke ganske enkelt, men i tillegg til et par greie teknikker fikk vi mulighet til å prøve et ganske imponerende triks. Ved å helle fuktede grønnsaker opp i pannen på riktig måte sto flammene helt opp i taket. Vet ikke helt om jeg tør prøve denne varianten hjemme, men gøy var det.

Tom yam-supper var neste. I løpet av et kvarters tid var en velsmakende rett klar. Om ikke annet ble jeg oppmerksom på hvor lett det var å lage en god middag til en person. Ingen av de rettene vi lagde tok mer tid enn å vente på stekingen av en Grandiosa.

I neste runde måtte vi velge mellom en grønn curry eller paneng. Jeg gikk for den sterkeste og ble ærlig talt godt fornøyd med resultatet. Poser med grønn curry er kjøpt med for bruk i Norge.

Like fornøyd var jeg ikke med Pad Thai. Smaken var forsåvidt god, men egget ble ganske svidd. Ikke noe pent syn akkurat. Se naboens utgave øverst i hjørnet av bilde for et mer appetittlig resultat.

Etter lunsj demonstrerte kokkene hvordan man lagde curry-paste fra bunn, papaya-salat og mango med klissete ris.

Ansvarlig for kurset var The Master Thai Chef Cookery Course i Chiang Mai og en kokebok fulgte med på kjøpet.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: