Archive for februar 17, 2007

Thaimat 11: Mer Tom Yam

I Kina i fjor spiste jeg noe forskjellig hver dag, i Thailand har jeg gått mer i dybden på favortittrettene mine. Her følger for eksempel tre varianter av Tom Yam-supper med litt forskjellig karakter.

Ferdigmat i små poser er svært populært. Noen fortalte meg at mange har svært enkle kjøkkenmuligheter, noe som skaper et stort marked for traller med mat på hvert hjørne. De tar med seg posene hjem for å spise det i egen leilighet.

Her ligger alle ingrediensene til Tom Yam Kai (kyllingsuppe, i motsetning til G(K)u(m)ng med sjømat) vi spiste med flere av de som jobbet på skredderverkstedet før en søndagstur.

I en av byens mest populære restauranter spiste jeg denne varianten. Hvitfargen signaliserer masse kokosmelk. Det søte og sterke kommer i forgrunnen. Suppen inneholdt et vidt spekter av sjømat, blant annet noen små fiskeboller.

I et område nær skredderverkstedet faren min jobber er det en gruppe restauranter mer tilpasset thai-smak. Dette stedet hadde menyer på engelsk og med bilder, men betjeningen ble svært forvirret hvis vi prøvde noe mer avansert enn å peke på menyen.

Foruten å få suppen servert i hot pot, var kraften den store styrken her. På kokkekurset skjønte jeg at man kunne komme langt med krydder og smakstilsetninger, men en hjemmelaget kraft hever alle supper et par hakk. Retten var ikke sterkere enn at faren min spiste den, mens jeg kunne justere opp med en chiliblanding servert ved siden av.

Her fikk vi også for første gang servert øl med isbiter, noe jeg hadde hørt folk klage på tidligere. Salaten, også med isbiter, var en langt mer spennende gratisrett enn tørt brød.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Tøff-tøff til Bangkok

En 12 timers togtur fra Chiang Mai til Bangkok kunne gjøre at jeg fikk se større deler av landet. Planen var å legge seg tidlig for å være godt uthvilt til en lang dag. Sånn gikk det ikke.

For å gjøre en lang historie kort: Jeg har aldri hatt det så gøy på diskotek, bare en liter vann på styrten på vei opp til sengs reddet meg fra et tungt hode og det ble en løpetur på perrongen for å få kastet seg på siste vogn. Jeg var så slapp de første timene at jeg knapt orket å ta et bilde, anstrengelsen å trykke på kameraknappen virket ikke helt verdt det.

Turen ble likevel svært bra. Toget gikk saktere i oppoverbakke og svært fort nedover, men standarden var svært bra på andre klasse. Hver vogn hadde en togvertinne som serverte en lunsj og et par snacks, nesten som på et fly. Billetten kostet drøyt hundre kroner og ga svært god valuta for pengene.

De fire første timene ut fra Chiang Mai var mest interessante utsiktsmessig, med åser og jungel. Endeløse sletter med rismarker, og spredte byer ga mer assosiasjon til bilferie i Danmark. Tar man toget for utsikten anbefaler jeg derfor dagtoget fra nord til sør, hvis ikke risikerer du at det har blitt mørkt på den mest interessante delen av turen.

Etter en uke med aktiviteter var det deilig å sitte i et sete hele dagen, kope ut av vinduet, planlegge de siste dagene i Bangkok og høre på lydbøker.

Legg igjen en kommentar

Kristen, ganske enkelt

Stopper en mormoner eller noen andre religiøse meg på gaten, tar jeg gjerne en prat hvis jeg har tid. Religion er et interessant tema. Ikke for å overbevise andre om mitt syn, men for å lære mer om hva folk mener og tenker.

Til bursdagen min ønsket jeg meg Mere Christianity av C. S. Lewis av noen venner jeg visste gjerne ville gi den til meg. Som nesten alt det andre forfatteren er kjent for – Narnia-bøkene, science fiction og essay – er det propaganda for et anglikansk kristent livssyn.

Siden oktober har jeg lest et kapittel i Mere Christianity nå og da. For å holde meg på den smale sti i Thailand, leste jeg den siste delen på kveldene. De første ukene hadde jeg også en livlig mail-diskusjon om boken med vennene min. Den fislet litt ut etter en stund. Vi er kanskje blitt for gamle og sta til å holde en slik samtale i gang alt for lenge.

Et sjakktrekk Lewis bruker for å komme i dialog med leseren, er å starte fra allmenne betraktninger rundt livet. Jeg irriterer meg alltid over kristne som bruker bibelsitater i forsøk på overbevise. Det har ingen autoritet for meg som ikke allerede er kristen.

Første del starter med noen betraktninger om hvordan mennesker forholder seg til hva som er rett og galt. Først i andre del bygger Lewis argumentene til å dreie seg mer konkret om kristendom, deretter blir det en del om kristen etikk og til slutt det han kaller teologi.

Mye av argumentasjonen er god, klar og original. Selv etter å ha lest en del kristen litteratur, føler jeg at innfallsvinkelen er personlig. Noen av argumentene kjenner jeg igjen fra andre steder, boken er tross alt fremdeles mye lest, men mye føles friskt og godt tenkt.

All retorikken er imidlertid ikke like ærlig. Særlig i de første to delene tar Lewis i bruk slegga i retorikken, der en skalpell hadde gjort bedre nytte. Når han skal beskrive det unike ved den kristne Gud må han bruke temmelig uærlig beskrivelser av andre religioner for å få i gjennom sitt poeng.

Flere falske sort/hvit-valg blir også brukt: Enten er det sånn eller så er det slik. Valget som ikke fører frem til et kristent svar er så ekstremt beskrevet, at leseren blir puffet i ‘riktig’ retning. Det finnes også en del temmelig gammelmodige holdninger hvor Lewis er preget av tiden han skriver i.

Lesverdig er boken uansett. Jeg begynte ikke å lese i forventning om å være enig i alt, men å forstå mer om kristendom i en velskrevet bok. Det ble oppfylt.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: