Turist på taxitur

Tilbake i Bangkok hadde jeg ambisiøse turist-planer. Nå fikk det være slutt på slaraffenlivet i Chiang Mai. Ruiner og historien til Thailand skulle utforskes.

Litt under en time utenfor Bangkok ligger den gamle kongebyen Ayutthaya. Fra rundt 1350, gjennom kriger med nabolandene og gjenerobring av heltekongen Naresuan ble byen stadig utvidet, frem til Burma raserte den så grundig i 1767 at hovedstaden flyttet til Bangkok.

attuya0001

I dag ligger store tempelanlegg og imponerende palasser spredd rundt en moderne by. Her bør man nok fort regne med at dagen går, med en turen dit og reise mellom ruinene. Sjansene er store for at det blir varrmt, så drikk mye vann.

Alternativt kan man velge den løsningen jeg endte opp med, leie en drosje. Sjåføren var i utgangspunktet hyret for en tur til togstasjonen, men overbeviste meg om at det var like greit å hyre han som guide. Opplegget var svært vellykket, han visste svært godt hvilke deler av ruinene som var interessante.

De fleste ruinene lot seg bare beundre utenfra, men noen steder var det også mulig å gå inn. Stemningen var litt som i Italia. Omgitt av restene av en gammel sivilisasjon, var det lett å drømme seg bort. Noen steder gikk man i kø, men det var ikke vanskelig å finne områder man nærmest var alene eller hadde får andre mennesker rundt seg.

Drosjesjåføren hadde nå fått blod på tann. Han solgte seg inn som transport til det flytende markedet dagen etter. Han gjorde også voldsom reklame for noe han kalte Tiger Buddha. Nå hadde jeg etter hvert oppdaget at buddha kunne bety litt av hvert utenom det mest opplagte: Tempel, ruin eller veldedighet.

Etter litt forhandling av pris, avtalte vi møtetidspunkt dagen etter. «No joking?», spurte sjåføren nervøst flere ganger før han slapp meg ut. Jeg hadde fått høre hvor mye bilen kostet å leie for han, prisen på bensin og hvor overfylt Bangkok var av andre drosjer. Garantert inntekt for en hel dag virket som en god avtale for oss begge: «Good for you, good for me.»

kwai0001

På veien ut til ‘Tiger Buddha’, oppdaget jeg at vi kjørte forbi broen over Kwai. Som den filmentusiasten jeg er, måtte jeg få med meg denne severdigheten, en toglinje bygd av japanerne under andre verdenskrig som kostet en masse mennesker livet. En del av historien ble fortalt i en Oscarbelønnet film med Alec Guinness i hovedrollen.

Kjøreturen gikk også et godt stykke vestover, mot grensen til Burma. Landskapet forandret seg fra sletter til fjell. Under en ås ligger et buddhistisk tempel som kombinerer meditasjon med bevaring av dyr. Det hadde fått flere foreldreløse tigerunger fra lokalbefolkningen. Thailand har et par hundre ville tigre, men de ble ofte jaktet på av krypskyttere.

Det virker som om tempelet var i ferd med å utvide anlegget. Målet var å gjøre tigrene i stand til å leve i det fri igjen. Flere vestlige ungdommer jobbet som frivillige der.

tigerunge0001

Når jeg kom i ett-tiden var det luftetid. To tigerunger ble sluppet ut blant publikum. De hoppet og spratt rundt, så det knapt var mulig å ta bilder.

tiger0001

Etterpå ble de voksne leiet ut til et område for trening. Når en av dem strakk seg opp for å kvesse klørne, bestemte jeg meg for å følge alle instruksjoner til punkt og prikke. Ingen grunn til å ta sjanser uten vernesko.

Tipset til drosjesjåføren slo til og var svært godt. Vel hjemme hørte jeg flere som hadde hørt om Tigertempelet, det hadde visst vært en dokumentar på Discovery.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: