Archive for februar 27, 2007

Farlige damer

To skuespillernominasjoner var alt Notes on a scandal fikk med seg fra Oscar. Ganske naturlig. Filmen har noen av mine absolutte favoritter i hovedrollene, Kate Blanchett og Judi Dench. I en birolle finner vi Bill Nighy som imponerer like mye i komedier, dårlig fantasyog drama.

Historien om hvordan en gammel jomfru manipulerer en yngre kollega virker mer uavklart i manus og regi. Den er underholdende nok, men virker ganske skravlete og uklar i hvor den vil oppmerksomheten til publikum skal ligge.

De som satt ved siden av meg var på nippet til å kaste sjokoladepapir på lerretet hver gang Judi Dench viste ansiktet sitt. Samtidig hadde jeg følelsen at man ville publikum skulle forstå hennes motiver.

Jeg vet akkurat hva som skulle til for at jeg skulle bli mer sympatisk innstilt: Flere drepende sarkastiske kommentarer om hennes medmenneskers svakhet. Er det kuttet ut i villfarelsen om at det ville gjøre hovedpersonen mindre sympatisk? Det kan minne om når sensuren i gamle dager klippet voldsscener og endte opp med å gjøre filmen mer brutal.

Sterke skuespillerprestasjoner og omrisset av en spennende historie gir fire på terningen, men Notes on a scandal kunne ha vært svært mye bedre.

En annen vei å gå er som i Et spill for piano. Der er hovedpersonen nærmest en blank side publikum kan projisere hva de vil på. Hun forklarer aldri sine motiver.

På en måte er det en hevnthriller, selv om uretten virker ganske liten. I videoene på dette temaet jeg husker fra 80-tallet var overgrepet så grovt at alle skjønte at gjengjeldelse var nødvendig. I de tilfellene hvor litt kritikk var tilstede, var det mer om hevn virkelig hjalp.

I et spill for piano (og det gjelder vel også en film som Odlboy) får en ubetenksom handling man knapt kan ane betydde noe, enorme konsekvenser. En jente skal spille piano på en audition. En av dommerne, en kjent musiker, skriver en autograf. Dermed kommer jenten ut av spillingen. Og det var alt som skulle til for å få livet ødelagt noen år senere.

Egentlig synes jeg dette er en god vinkling på hevn. Sterke følelser skapes ofte av hvordan mennesker reagerer på små, ubetydelige handlinger. En perle begynner som et sandkorn. På samme måte kan ønsket om hevn vokse til noe helt ugjenkjennelige med utgangspunkt i noe hverdagslig.

Hevneren i Et spill for piano er den mest skremmende søte jenta på denne siden av en anime. 10 år siden innynder hun seg hos sin tidligere dommer og ødelegger hele livet hennes. Her er det ikke snakk om blodige kjøkkenkniver og oppspilte øyne. Hele planen er subtil psykologisk manipulering.

Valget av virkemidler og perspektiv svært systematisk og gjennomtenkt. Historien tikker fremover som en bombe, nesten litt for kjølig. Jeg trekker frem en femmer for denne filmen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: