Archive for juni 27, 2007

Problemet med amerikansk gourmet

På finere amerikanske restauranter skal de alltid putte så mye på tallerkenen, ikke bare i mengde, men også i antall ingredienser. Dermed øker vanskelighetsgraden. Jo flere ingredienser man putter i gryten, jo vanskeligere blir det å balansere. På USA-turen for et par uker siden opplevde jeg et litt skuffende måltid med dette problemet og et annet hvor det knapt var noe å utsette.

Vel framme i Palo Alto bønnfalte magen om en skikkelig middag. Til tross for at hele kroppen var litt døgnvill av 9 timers tidsforskjell, føltes ikke flymaten helt tilfredsstillende. Så snart jeg var installert på hotellrommet, internettforbindelsen testet ut og Facebook oppdatert, spaserte jeg til nærmeste kjøpesenter for et måltid.

Etter en kjapp runde med smugtitting på menyene til diverse spisesteder, falt valget på et sted som serverte en risotto. Den lange listen med skjell, skalldyr og fisk gjorde meg litt skeptisk om det var den klassiske italienske varianten det var snakk om, men sjømat var det kroppen min hadde lyst på.

Retten var for så vidt god, men levde ikke helt opp til navnet. Når moren min laget risotto på 70-tallet var det navnet på en alt-i-samme-gryte greie som hadde mye til felles med kinesisk stekt ris. I Italia er risotto tittelen på en rett hvor kraft omhyggelig blir kokt inn i ris gjennom lang tid under konstant røring.

Kraften i USA-risottoen var god, ikke noe juks der. Smaken av vin var kanskje litt dominerende. Problemet var at den ble servert i suppemengder med en kjedelig risklump oppi. Sjømaten var veldig OK, det vil si fersk og med lite smak. Sammensetningen av 7 forskjellige typer skjell og fisk virket helt tilfeldig.

Jeg ble mett og kunne ikke klage på kvaliteten, men det hele var ingenting å skrive hjem om. Selv om det kanskje er det jeg har gjort nå.

Avslutningen av vinturen i Napa ValleyCeladon var en langt større suksess. Bordene var bak i et gammelt verkstedlokale der slitt murstein og restene av gamle maskiner ikke ble forsøkt skjult av elegant, litt glorete dekor, et absolutt tiltalende interiør.

Måltidet startet med tre plukkeretter. Krabbekakene var greie nok. Kjøtt satay med en saus med konsistens som peanøttsmør var langt bedre enn de søte, tynne peanøttsausene du lett får på enklere steder. Favoritten var fritert blekksprut kandisert med honning. Alle rettene hadde mye tilbehør og var litt overlesset, men svært smakfulle og godt balansert i smaker.

En tomatbasert bønnesuppe med løk, stangselleri, gulerøtter og urter var i seg selv ordinær, men passet perfekt inn i måltidet som oppkjøring til hovedretten.

Jeg vet ikke helt om dimensjonene på lammeskanken kommer frem på bildet, men den var enorm. Ikke et menneske kunne klart å spise den opp. Den var laget på marokkansk vis med couscous, nøtter, rosiner og vårløk. Krydringen var perfekt Midtøsten. Jeg så for meg magedansing etter den første biten.

En sorbet av blackberry og vin avsluttet måltidet, pass friskt og med mye smak av ingrediensene. Litt vannkrystallisering var eneste minuset i hele måltidet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: