Archive for august, 2009

Språkperler (og litt action) fra Tarantino

Inglourious_Basterd_146484b

Språket i western-serien Deadwood imponerte meg mer enn de tøffe cowboy-historiene. Med banning stablet i oppstyltede anakronistiske teater-replikker, var det en merkelig blanding. Som ananas marinert i chili. Og for dem som lurer, det er fantastisk godt. En dyp søt smak med en spennende pirring på tungen.

Inglorious basterds har en framoverlent fortelling som lett kan avlede oppmerksomheten fra den fantastiske turneringen av språket Tarantino står for i manus og regi. Skuespillerne gjør en helhjertet innsats for å virkeliggjøre visjonen, ikke bare på engelsk, men 4 språk. En østerriker fortalte etterpå entusiastisk hvordan de tyske replikkene viste et godt grep om dia- og sosiolekter.

Aristoteles er kastet på båten. Fremfor en formelpreget og velformet tre-akter, er dette en rekke opptrinn som fungerer hver for seg, samtidig som de bygger opp mot et klimaks. Ønsket om å presse filmen inn i et sett med forventinger kan få det hele til å virke litt rotete, men jeg lot meg villig rive med og satt stor pris på alt som skjedde. Det var det ikke vanskelig å skjønne hvor Tarantion ville ha meg med. Jeg smålo nesten konstant, enten det var en filmreferanse, språkblomster eller en elegant avsløring.

Etter Death Proof var jeg veldig bekymret for at Tarantino helt hadde mistet grepet om den gode replikk. Alt utenom bil-action virket slapt og uinspirert. Inglorious Basterd overbeviser meg om at vi har flere godbiter i vente fra Tarantino. Den vil være vanskelig å unngå når filmåret oppsummeres.

Comments (4)

Bare musikk i Spotify eksisterer

De gode nyhetene om at Spotify kom på Apple iPhone ble dempet noe av at norske artister truet med å trekke seg fra musikktjenesten. Inntektene var kun småpenger og knapt verdt bryet.

For egen del betaler jeg for et par album i måneden. Hva jeg kjøper er avhengig av omtaler og anbefalinger, deretter noen gjennomlytninger i Spotify. Musikk som ikke er der faller utenfor mitt vurderingssett, som en markedsfører ville sagt.

For eksempel har kunstrock gruppen Fiery Furnaces kommet med nytt album. Deres forrige utgivelse, Widow City, var en av mine favoritter i fjor. Hverken dette eller siste album er tilstede på Spotify, så jeg kjøper det neppe. Ikke er det mulig å anbefale gruppen med en lenke til en Spotify spilleliste til deg som leser denne artikkelen heller.

Nå er dette en ny måte å kjøpe musikk på og alle er nok ikke som meg, men mye tyder på at det vil bli en stadig vanligere måte å tenke på for aktive musikkelskere. Det som ikke finnes i streamet eller nedlastet form, eksisterer ikke. Beatles, hva er det?

Samme dag nyheten kom om iPhone-klient og skeptiske norske artister leste jeg at Universal i Sverige tjente mer penger på Spotify enn iTunes.  Andre plateselskaper er også overbevist om at det er penger å hente. Så hva skyldes forskjellen i holdninger til den nye tjenesten?

For det første er det et spørsmål om perspektiv:

  • Sammenligning med andre inntektsstrømmer er mer realistisk enn tankegangen til de som administrer norske artister. Hvor mye tjener de egentlig på annen elektronisk distribusjon? Sannsynligvis lite eller ingenting.
  • Plateselskapene har ganske sikkert tatt sin del av kaken. Avtalen med Spotify går gjennom dem.
  • Dessuten har plateselskapene ganske direkte interesser i Spotify, ved at de har fått aksjer.
  • Muligens har også de største bedre avtaler enn de små.

For det andre virker tankegangen til de norske artistene lite fruktbar:

  • Brukere i Spotify velger neppe å kjøpe musikken gjennom andre kanaler.
  • Kostnaden ved å gjøre musikken tilgjengelig i en ny digital kanal er tilnærmet lik null.
  • Markedsføringseffekten av å være på Spotify vil være mer verdifull enn inntekten for avspilling for artister som gjør konserter og gir ut nytt materiale.
  • Å bygge opp Spotify til en betydelig inntektskilde vil kreve mange brukere og tid. De regner selv med to år.

Nå virker det mer som om det er bakmennene, managere, som har klaget. Å snakke om norske artister er derfor litt urettferdig. Ingen har har fulgt opp diskusjonene etter de første artiklene på torsdag. Men kanskje det er på tide for musikerne å skaffe seg samarbeidspartnere med et mer fremtidsrettet perspektiv på utviklingen til bransjen.

Comments (2)

Et forsiktig comeback

Beklager rotet. Etter å ha latt bloggen ligge brakk to år og flyttet alt på Blogspot over til WordPress, er det litt kaos her. Over de neste ukene regner jeg med å rydde opp i brutte interne lenker og bilder som mangler. Kategorier skal det også bli etterhvert. Ha bare litt tålmodighet med meg.

Etter Funcom var jeg temmelig utbrent på spill, men nå står det en Nintendo Wii og en Xbox 360 i stuen. Min nye iPhone får også kjørt seg.

Det var litt det samme med Typisk Tor Andre i 2007. En overdose blogging gjorde meg temmelig utbrent. Nå begynner det imidlertid å klø i fingrene mine etter å skrive igjen. Sakte men sikkert blir det lagt ut innhold her igjen.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: