I en kronikk i Aftenposten i dag utdyper oppropet mot fildeling sine synspunkter. Bak seg har de 35 kunstnerorganisasjoner og mange enkeltpersoner.
Kunstnerne viser en klar forståelse for betydningen av internett og ny teknologi:
Situasjonen vi møter ved inngangen til den digitale medierevolusjonen er faktisk slående lik den som oppsto etter forrige store teknologiske revolusjon med trykkekunsten: Etter at Gutenberg trykte sin første bibel i 1455, bredte teknologien seg med eksplosiv fart. I år 1500 var det 300 trykkerier bare i Venezia.
Det burde være opplagt at en slik utvikling førte til en enorm forrykning i maktbalansen. Kirken og klostre som tidligere hadde noe i nærheten av monopol på kunnskap må gi det fra seg til forretningsmenn. Er det noen som tviler på at mange var skeptisk til utviklingen? Den katolske kirken ønsket faktisk å utdele lisenser for bedrifter som ville trykke bøker.
Siden kronikken forklarer hvordan trykkekunsten førte til en revolusjon som munnet ut i opphavsrett, må det være grunn til å spørre hva slags omveltninger i jus og forretningsmetoder for musikk, film og litteratur oppropet foreslår.
Svaret er ingen. Snarere tvert i mot. Kronikkforfatterne sier at økonomisk og juridisk er ingenting endret. I så fall ligner situasjonen lite på den etter trykkekunsten ble oppfunnet.
Hovedangrepsmålet for oppropet er partier som har prøvd å foreslå andre metoder for å håndtere piratkopiering. Jeg sier ikke at forslagene som har kommet frem så langt er perfekte, men de forholder seg i hvert fall til at det har skjedd noe nytt.
Kunstnerne i oppropet minner mest om den katolske kirken som som ville prøve å styre kunnskap ute av kontroll med lisenser.
Legg igjen en kommentar