Iskrem og gelato

Iskremsjappa San Crispino er grunn nok til å ta en tur til Roma. Siden mitt første besøk sommeren 2001 har den dukket opp i all guidebøkene som byens beste gelato. Kanskje til og med verdens beste. Flere besøk i begynnelsen av juli bekreftet all skryten.

Det hele gir meg følelsen av å besøke Willy Wonka. Ikke fordi det er så stort og fantastisk, men fordi det å lage en lekkerbisken blir tatt fullstendig på alvor. Bak disken med metallbeholdere fulle av iskrem står det en mann i laborotoriefrakk. En lystavle med temperaturmålinger viser hvordan hver burk holdes på det ideelle antall minusgrader for at smaken i hver type skal komme best til rette.

Så hva gjør en iskrem bedre enn alt annet? Anstrengelsen for å få frem den unike smaken til ingrediensene. Sukker, fløte og vann skal fremheve, ikke overdøve. Særlig sukker kan lett bli en krykke. Selvsagt er søtt godt, men ikke når det skygger for andre kvaliteter. Selv i Italia kan det bli et problem.

Testen min er pistasj, og jeg så i en fersk artikkel i Atlantic at flere bruker samme metode på gelato.

I min oppvekst var det en god smak, men nå som pistasjnøtter har blitt mer vanlig i Norge er det ganske klart at isen og det den er oppkalt etter står langt fra hverandre. I Norge smaker pistasj-is mer som marsipan og grønnfargen nærmer seg det absurde. Eventuelle sjokoladebiter øker forvirringen. Nå er jeg ikke så pretensiøs at jeg avviser denne utgaven fullstendig, men det må være lov til å riste litt på hodet over E-stoffene.

En god pistasjis i Italia har en svært lys grønnfarge og myke biter av pistasj. Problemet er at smaken ofte domineres av en for sterk, anonym nøttesmak. Noe av det unike ved ingrediensen forsvinner på den måten.

San Crispino har kuttet og kuttet på alle støtte-smakene som sukker og nøtter på sin pistasj. Smaken er langt mer subtil, langt fra så sterk. Men du verden så godt smaken av det som bare finnes i pistasjnøtter er ivaretatt.

Klassikeren Giolitti holder fremdeles koken. En venn av meg anbefalte en champagne is som var svært god, men San Crispino er nok kongen av gelato.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: