Vårløsning feier bort museumsmusikalene

Nyheten om at Spring Awakening settes opp på Oslo Nye i januar kan måle seg med at Spotify kom på iPhone. De siste årene har vært en ørkenvanding for musikalelskere i Norge. Det har vært den ene museumsforestillingen etter den andre.

Ja, jeg ser på deg Cats. Og en hel liten flokk med Les Miserables. Samt likt og ulikt som har hjemsøkt teatrene den siste tiden.

Musikalene kan godt være klassikere. Jesus Christ Superstar på Det Norske Teateret høres bra ut og jeg ser frem til å se den senere i høst. Hank von Helvete og en scenografi med assosiasjoner til Oslo plasserer forestillingen i vår egen tid.

Problemet med Cats og Les Miserables er at rettighetshaverne stiller strenge krav til at de skal bruke samme kostymer, regi og scenografi som orginalen. Begge musikalene har noen tiår på baken. Skal de tvinges inn i samme skjema hver gang de settes opp, blir de bare et museum over gamle forestillinger.

Litt nyere musikaler hadde også gjort seg. Man skulle ikke tro det utfra hva som settes opp i Norge, men det kommer hvert år nye interessante oppsetninger. Og blir desperasjonen etter klassikere for stor, så sett i hvert fall opp noe av Stephen Sondheim. Med unntak av Sweeney Todd på Det Norske Teateret, har alt jeg har sett av han i Norge vært amatøroppsetninger.

215px-Spring_awakening

Nå er det vanskelig å garantere for Spring Awakening. Jeg har kun hørt musikken, ikke sett noen scene-versjon.

Historien bygge på et skandaleskuespill skrevet i Tyskland i 1891 om tenåringer i brunst. Det er ganske rett frem om seksuell forvirring og sterke følelser. Til dette har komponistene laget pop-rock med moderne tekster som, med få unntak, ikke tråkker alt for mye i velkjente klisjéer.

Utfra musikken føler jeg at anakronismene gjør at det er mulig å skrelle av et par lag med ironi. Det er en stor utfordring hvordan man skal lage noe som helst i dag, uten å måtte forholde seg til haugevis med pop-kulturelle referanser og knising. Særlig når temaet er sex. Ved å sette handlingen til slutten av 1800-tallet er det mulig å få nok distanse til å ta personene og problemene deres på alvor.

Musikken har blitt tatt frem med jevne mellomrom siden jeg kjøpte platen i USA for et par år siden. Samtidig kjøpte jeg CDen til Grey Gardens, og den har ikke blitt mye spilt. Mye musikal-musikk passer best på scenen. Melodiene er kanskje litt for innsmigrende, men til syvende sist så er antall avspillinger målestokken.

Spring Awakening burde passe perfekt for den første generasjonen High School Musical-fans som har vokst fra Disney og foreldrene deres, men jeg vil også garantert være å finne på en av forestillingene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: