Katakombene -09

I fire år har Thomas på Fred Ut, Sønn invitert filmbloggere og et utvalg av bra Skiensfolk til kjelleren på Lundetangen for å se og utveksle tips om nye audiovisuelle opplevelser. Målet er å finne noe interessant så få som mulig av de som ser mest film og TV har sett. En temmelig vanskelig utfordring, som Thomas har lykkes med hvert år.

I løpet av denne tiden er rammene for arrangementet den samme, men stemningen har forandret seg en del. Fra å knapt kjenne noen utenfor bloggene deres, blir det stadig mer kjente ansikter. Istedenfor å lure på om det er mulig å holde seg våken gjennom en 14-timers maraton, utveksler vi meninger om hva som er en bra midnattsfilm.

Her er en kjapp gjennomgang av årets program:

Sita Sings The Blues er en film jeg har hatt lyst til å se en stund. Det er en tegnefilm snekret sammen på en MAC som en reaksjon på et vanskelig brudd. Den personlige historien spiller en liten rolle. Isteden spilles den opp mot den hinduistiske fortellingen om Rama og Sita, avbrutt av musikal-numre av en kvinnelig blues-sanger. En fantastisk opplevelse for øyne og ører. Synd at de forskjellige fortellingslagene ikke spiller bedre sammen, men den levde opp til forventningene mine.

The land time forgot er en lavbudsjettsfilm med dinosaurer og pterodactyler fra midten av 70-tallet. Her var det god stemning, med latter og kommentarer fra publikum. At filmen også hadde noen bra sekvenser og interessante karakterer (særlig en tysk ubåtskaptein) gjorde absurditetene og de dårlige effektene enda mer underholdende.

Come full circle er en del av en tradisjon hvor deltakerne bidrar. Denne gangen var det Nils J Nesse som bidro med en kortefilm som besto av to forseggjorte drømmelandskap. Virkelig lekker, selv om jeg var usikker på hvordan de to sekvensene hang sammen.

Offside var den store positive overraskelsen i programmet. Vi følger en gjeng med iranske jenter, fast bestemt på å se en landskamp på stadion. Dette er strengt forbudt. Nærmest i sanntid følger vi jentene og soldatene som stopper dem. Morsomt og sympatisk, samtidig som det gir langt bedre forståelse for hva som foregår i Iran. Jeg er sikker på at disse jentene gikk i demonstrasjontog i sommer.

Så var det mine bidrag. Deputy Droopy tar en gag og drar den ut i det absurde. Jeg har sett den mange ganger tidligere og trodde at jeg bare ville sitte å smile. Men jeg lo så tårene trillet igjen. The lady Eve er en screwball-komedie om en tafatt slange-forsker og en kvinnelig bedrager. Og alle vet selvsagt hvordan den ender, men lurer sannsynligvis også underveis på hvordan i all verden de har tenkt å komme seg ditt. Mitt refreng er at dagens romantiske komedier virker primitive i forhold til en film som Lady Eve. Den er ustyrtelig morsom, men leker seg også svært avansert med bedrag og kjærlighet.

Vilse i pannekakan er ikke en del av min barndom, men Thomas hadde et sterkt forhold til denne svenske barne-TV serien. Stikkord er en kjempepannekake som må spises opp, potetgubben som krafser i veggen og stemmene inne i pannekaken. Ja, dette er nok Sveriges svar på Pompel og Pilt.

Kilink Istanbul, en tyrkisk superheltfilm. Og ja, det er like dårlig som det høres ut som. Ganske morsomt, men mangler det minste snev av talent, og ble derfor ikke så morsom som The land time forgot.

Born to fight er egentlig en thailandsk action reel hvor folkene bak Ong Bak viser hva de kan. Det er temmelig imponerende og halsbrekkende. Jeg har sett den før, men tok det som en avslapningsrunde før avslutningsfilmen.

Repo! The genetic opera har jeg usett i DVD-hyllen. Musikal er min favoritt-genre, så en splatter science fiction rock opera hørtes bra ut. Giles fra Buffy i hovedrollen som overbeskyttende far og massemorder overbeviser. Selv om mye av musikken blir for mye musikal og opera klisjeer, klarer gode utøvere som han og Sarah Brightman å selge inn historien. Det hele har mye Grand Guignol og Sweeney Todd over seg, akkurat sånn jeg alltid håpet Phantom of the opera skulle være når jeg kun hørte musikken. Musikken er kjøpt på iTunes og jeg gleder meg til å se ekstra-materialet.

Katakombene -09 var svært underholdende og jeg begynner allerede å glede meg til neste år!

Reklamer

8 kommentarer »

  1. Anne said

    Takk for i år!

    Du hadde fine innspill til programmet:)

    Og så morsomt at du har begynt å blogge igjen, det er det ingen som har sagt fra om før thomas nevnte det i helga. Gleder meg til fornøyelig lesning!

  2. […] også: Fred ut, Sønn om Katakombene 09, Tor Andres referatog skriveriene til førstereisjenta Sonja. Som hun påpeker vil det nok bli flere referater […]

  3. norserintrah said

    Takk for det, Anne. Klarte ikke å holde meg borte lenger fra blogging :o)

  4. Iversen said

    ..og godt er det.

    Vi sees neste år!

  5. Jøss heisann, er du tilbake på nett?

    «Og alle vet selvsagt hvordan den ender, men lurer sannsynligvis også underveis på hvordan i all verden de har tenkt å komme seg ditt.»

    Ja det er imponerende hvordan de til slutt klarer å oppfylle kravene til Hays-koden.

    «Mitt refreng er at dagens romantiske komedier virker primitive i forhold til en film som Lady Eve.»

    Det er mye slikt i den perioden. Ta f.eks. en kikk på The Palm Beach Story og Sullivan’s Travels, begge av samme regissør.

  6. norserintrah said

    Jeg har hørt mye om begge filmer. Særlig Sullivan’s Travels. Må se å få sett dem.

  7. […] Tor Andre Iversen Sonja […]

  8. Fred Ut said

    En uke siden alt…det er lenge til neste år merker jeg. Og jeg som nesten har et program ferdig allerede.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: