Papirets (foreløpige) styrke som teknologi

Alle som hører jeg har kjøpt en Kindle er nysgjerrig på hvordan den ser ut og virker. De fleste savner fort konvensjonene fra annen elektronikk. De prøver å peke på skjermen som en iPhone eller leter etter hyperlenkene kjent fra internett.

Nostalgien for papir er fremdeles stor. For noen år siden vil jeg også hatt sterke følelser for den fysiske boken, men dette har forandret seg. Etter godt over 30 år med samlemani synes jeg heller det ville være deilig å bli kvitt mesteparten av rælet i hyllene mine. Det ligger i hauger og bunker på rommet mitt, loftet og barndomshjemmet. Ærlig talt, med få unntak hadde det vært deilig å blitt kvitt hele papirhaugen.

Låne synes jeg er et dårlig alternativ. Da blir det vanskelig å lese boken i mitt eget tempo, avbrutt av andre bøker som frister mer. Jeg liker at lesestoffet er tilgjengelig, men ikke som fysisk gjenstand.

Jeg har tidligere sagt at det hadde vært fint å ha noe i hylla når jeg har kjøpt det. Med iTunes og Spotify har jeg nå kastet ut mesteparten av CDene. Antall spill jeg kjøper i butikk nærmer seg null. Tullingene i filmindustrien tvinger meg fremdeles til å kjøpe plastikk fremfor innhold, men ellers har trenden vært at jeg foretrekker en ikke-fysisk utgave av mediaforbruket mitt.

Forskjellige typer teknologi for å lese har hver sine fordeler. Jeg tenkte i denne artikkelen å gå i gjennom styrkene til en leseplate som Kindle, internett på datamaskin/iPhone og papir.

Leseplate

Alt som kan presenteres i en pocketbok gjør seg vel så bra på Kindle. E-ink teknologien får skjermen til å se ut akkurat som en bokside. Fordelen fremfor papir er masse små finesser i brukergrensesnittet som endring av skriftstørrelse, integrert ordliste og enkle notatmuligheter.

Integrasjon med innholdet til Amazon var det som fikk meg til å kjøpe lesebrett nå fremfor å vente på alle de nye, spennende produktene. Kjøp og nedlasting er gjort på et par minutter. Spotify for lesing vinker som en mulighet i det fjerne, selv om vi er langt unna dette i dag.

Dan Browns nye bok fikk meg for første gang på månedsvis til å begynne å søke i torrents. Perfekt for iPhone eller Kindle, tenkte jeg, og kommer ikke på tale å kjøpe med stive permer. Men det var ikke forlagene enig i, den er umulig å kjøpe fra Norge uten akrobatikk med utenlandske adresser, proxy og kredittkort. Det gidder jeg ikke.

Tilbudet styrer etterspørselen og fremtidig forbruksmønster. På listen over bøker jeg ville lese manglet 30 – 40 % til Kindle fra Norge. Likevel endte jeg opp med en laaang øsnkeliste som holder noen måneder til utvalget blir bedre eller ny teknologi blir lansert. Takk og farvel til Dan Brown og norske forlag inntil jeg får bøkene på den teknologien jeg bruker.

E-ink, elektronisk brukergrensesnitt og kjapp tilgang til nytt innhold gjør at Kindle for øyeblikket er min favoritt for å lese det som tidligere kunne leses i pocketbok.

Internett og iPhone

Et lesebrett er ikke særlig godt egnet for å skumme en stor mengde innhold. Den egner seg best for nærlesing. Så her kommer kanskje papir inn? Nei, nettlesing i en RSS-leser som Google Reader er langt bedre.

Etter noen år begynner de fleste internettmedier å bli gode til å lage RSS-feeds med overskrifter som gir et godt bilde av artikkelen og en ingress som gjør det tydelig om det er verdt å åpne den. Da er det enkelt å komme seg gjennom en godt redigert liste med opp mot hundre nyhetskilder i løpet av en halvtime. Mulighet for elektronisk deling og arkivering gjør at de færreste savner det gamle utklippsarkivet.

Nyheter er ganske enkelt best på nett, derfor vil aldri papiravisen vokse igjen. I så fall må fokuset vris mer over til de lange artiklene og utfylle nettet. Det er grunnen til at Morgenbladet og Klassekampen fremdeles gjør det bra i et ellers depressivt marked.

Papir

Så hva er da styrken til papir? At den kombinerer skumming og dybdelesing ganske bra.

Jeg hører folk ofte klager over for mye innhold i Aftenposten. For meg er et kvarter nok for å få god oversikt og lese de viktigste artiklene på hverdagene. Det går opp til en halvtime i helgen pluss noe under timen på A-magasinet. Det hadde vært umulig både på lesebrett og i en RSS-leser.

Til tross for min entusiasme for elektroniske medier ser jeg derfor for meg at et avisabonnement eller to vil være en del av min faste mediemeny.

I tillegg liker jeg å lese papirmagasiner med hovedvekt på lange artikler. Blastoffet (eller do-sidene, som jeg pleier å kalle småstoffet) er bedre på internett, men med skribenter som går i dybden kan det bli en god pakke på papir. The Atlantic og Filter i Sverige er de magasinene jeg med glede fremdeles kjøper.

Tegneserier vil fremdeles ha en plass i bokhyllen, men er i ferd med å finne overraskende gode elektroniske løsninger på iPhone og datamaskin. Se for eksempel Marvel Digital for konverterte hefter og Zuda for tegneserier utviklet for internett.

Konlusjon

Styrken til papir ligger i kombinasjonen av skumming og dybdelesing, ikke luftig nostalgi om lukten og følelsen av et fysisk produkt. Den holdningen ligner litt for mye på villfarelsen til musikkbransjen om betydningen av CD-plater.

Praktbøker vil fremdeles fungere som et nisjeprodukt, men i fremtiden vil det komme lesebrett som klarer å kombinere leseligheten til e-ink og grensesnittet på nettet. Da er papir blåst av banen som lesemedium nummer en.

4 kommentarer »

  1. fredut said

    God analyse, jeg har kommet til akkurat de samme slutningene som deg. Jeg har ikke tenkt å kvitte meg med CDene, bøkene og DVDene jeg allerede har , men har ikke kjøpt en eneste CD til fullpris i 2009. Og Kindle skal anskaffes på neste lønning. Jeg kjøper ikke bøker på norsk uansett.

  2. E-bøker er sikkert flott, men det er ikke for meg.

  3. Wow .. kinda stunning issue. I will write about it also.

  4. […] multiplioner og 16 øre November 1, 2009 Bjørn Stærk Leave a comment Go to comments Tor Andre har testet Kindle, og synes det er greit å ta farvel med papirboken: Styrken til papir ligger i kombinasjonen av […]

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: