Archive for november, 2010

Matdagbok fra Italia

Roma blir bedre jo flere ganger jeg kommer tilbake. Listen min med spisestedene og severdighetene jeg liker best er så lang at det kan fylle et besøk. Samtidig vet jeg at det alltid er noe nytt å oppdage.  Forrige uke var jeg en uke i Roma. Turistløypen med innlagte ruiner og renessansekunst skal jeg spare dere for, men tenkte jeg skulle dele noen mattips.

I Italia er det viktig å huske at enkelhet og gode råvarer står i sentrum. Etter første besøket mitt i voksen alder var jeg svakt skuffet på grunn av en lommebok som skulle vare i flere måneder og høye forventninger, men nå synes jeg selv turistfeller som regel har noe spennende å by på hvis du ser riktig sted på menyen.

La oss begynne med en kompromissløs pizza i Napoli. På jakt etter ur-pizzaen havnet vi på Da Michele. Det var lett å spise seg gjennom menyen siden den kun besto av to retter: Margherita og Marinara. Den første består av tomatsaus, basilikum og mozzarella. For den som lever i villfarlsen om at sistnevnte hadde noe med sjømat å gjøre, kan jeg berolige med at forskjellen kun var et strø av organo og fjerning av osten.

Reiseselskapet kommenterte at det smakte som pinnebrød med tomat. Jeg hadde ikke den store matåpenbaringen, men kan garantere en matopplevelse vel verdt prisen. I Norge hadde du ikke fått et glass vann for prisen av et mettende måltid med øl til, noe som førte til lang kø av lokalbefolkningen.

Hakket mindre kompromissløst er Baffetto i Roma. Det hører med på turistløypen og ligger en prisklasse høyere, men er vel verdt køen. Jeg har prøvd Quattro Formaggio, Skinke og Squashblomster. Favoritten er nok fire oster. Et kraftig uvær siste dagen forhindret meg fra å teste ut ’full pakke’ med alle restene i kjøleskapet, inkludert et egg.

Is er en viktig del av et Italia-besøk og jeg sviktet litt med et snitt på en om dagen. San Crispino har lenge vært favoritten min. Smakene er enkle, rene og kommer klart frem. Med en mann i hvit frakk, et kresent utvalg og forskjellig temperatur for hver beholder med gelato for å smaken best frem, får jeg Willy Wonka-følelse.

For noen år siden dro jeg på en ekspedisjon til EUR, en forstad bygget opp av Mussolini, vel verdt et besøk etter at den obligatoriske rundturen er gjort. Dette var før kart på mobilen og GPS, så jeg klarte ikke å finne Il Gelato (Via Aventino 59). Til slutt ga jeg opp. Det var derfor fint å oppdage at de nylig har åpnet et utsalg noen få hundre meter fra der jeg bor i Roma. Smakene er mer rocka enn på San Crispino og kan fort bli en ny favoritt.

En annen oppdagelse er den sardinske restauranten Perdingianu & Croccoriga. Vi ble overøst av antipasti og forretter, så før hovedretten var alle stappmette. Favoritten i første runde var tynne, brunede skiver av squash i olivenolje. De andre tilberedte grønnsakene og skinkene fikk også ben å gå på.

Deretter fulgte et opptog av ravioli, pasta og risotto med rødvinssaus. Stjernen for meg var en spaghetti med tørket rogn revet over. Retten hadde en intens smak av fisk og kaviar.

I nabolaget ligger vinbaren Via Cavour 313. I tillegg til godt utvalg i viner har de veldig god mat, utover den vanlige plukkemenyen. En ting jeg ikke helt klarer å komme over er at serveringspersonalet gjerne lar deg prøvesmake et par forskjellige typer før du bestemmer deg for hva du skal ha i glasset.

Den mest spennende retten jeg spiste var en biff tartar av kalv med et godt strø av trøfler. Sammen med forskjellig pølser og skinker utgjorde det et måltid. Jeg oppdaget vintypen Il Nobile på turen og drakk det til. Mitt inntrykk etter tre forskjellige viner er en ganske kraftig smak uten for mye av eikesmaken som ofte irriterer meg i mange anerkjente viner.

På forrige besøk i Roma bestemte jeg meg for å prøve et måltid som er mer på linje med det man betaler for en middag på en bra restaurant i Oslo. Etter lesing i min trofaste TimeOut-guide og sammenligning av menyer landet jeg på Antico Arco, noe som viste seg å være et så godt valg at jeg gjentok besøket denne gangen.

På sesongens meny synes jeg særlig en suppe av mynte, romersk squash og olivenolje med blekksprut var godt.

Høydepunktet var venteretten fritert vanilje med jordbær, noe som best kan beskrives som et vagt barndomsminne om vafler med jordbærsyltetøy.

Hovedretten tempuralam var en liten nedtur. Jeg synes reisefølgets duebryst ledsaget av potetmos med trøfler virket som et langt bedre valg.

Takk og lov for at jeg tok med meg en parmaskinke og sterk salami for å få en myk overgang til norsk mat igjen!

Artikkelen er tidligere publisert på Fus-bloggen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Laks i oppvaskmaskinen

Det kan høres ut som et absurd triks å tilberede laks i oppvaskmaskinen, men det er flere gode grunner til å velge denne metoden. Etter å ha lest om det flere ganger over noen år og sett noen lage det i vår, prøvde jeg meg på det for første gang på Fettlaget i går.

Fettlaget er en sammenkomst av gode venner som møtes hver høst for å forberede seg på vinteren med frilynt matlaging. En viktig del av opplegget er at alle kommer med sitt bidrag, helst noe som er jaktet, fisket eller plukket selv. Jeg er ikke akkurat det største friluftsmennesket, så i konkurranse med retter som hver forteller en liten historie må jeg finne andre måter å vekke oppmerksomhet. Som å lage mat i oppvaskmaskinen.

Utgangspunktet er en Salma laksefilet fanget i kjøledisken på Ultra. Del stykket opp i passe store serveringsbiter og putt hver av dem i en pose med dobbelt zip-lock, eventuelt en annen beholder du er sikker på at ikke lekker væske inn eller ut.

Smakstilsetningen som puttes opp i posen sammen med laksen inviterer til eksperimentering, men her er det jeg brukte i går:

Et terning godt, salt smør
Noen korianderblader
En klype vårløk
Litt finhakket chili
Et dryss lime-skall, bare det grønne
To teskjeer presset limesaft

Målet var å få en mild asiatisk-inspirert sur/søt/salt/sterk-smak som ikke overdøvde smaken av en god fiskebit. Det lønner seg å la posene ligge og godgjøre seg noen timer på et kaldt sted.

Det er ingen grunn til å frykte at fisken ikke blir stekt nok i oppvaksmaskinen. Det skal faktisk ikke så mye til. På nettet har jeg sett tips om å bruke høyeste temperatur, men hold heller programmet på 50 grader uten skyll og tørk. Fisken skal være gjennomvarm og falle fra hverandre i flak når du pirker borti den. Bestemor vil imidlertid rynke på nesen og klage på at den er rå. Da er laksen perfekt.

Hold såpe og oppvask unna matlagingen. Kjør helst maskinen på en vask uten vaskemiddel før laksen blir satt inn.

Legg innholdet i posen opp på en liten tallerken og server som en for- eller mellomrett.

Tilberedingen i oppvaskmaskinen gir langsteking på svak varme som får alle smakene i råvarene frem på en fin måte. I tillegg er det en fin metode for å gjøre klar en rett på forhånd uten å gå i veien for de som bruker komfyren, ovnen og kjøkkenbenken. Og så må jeg innrømme at sjokkeffekten av å lage mat i oppvaskmaskinen også har en viss verdi.

Mottakelsen av retten var veldig god. Diskusjonen dreide fort i retning av hvilke andre retter som kunne tilbredes i oppvaskmaskinen og om tørketrommelen kunne brukes til noe morsomt.

Jeg drakk en Wittmann Riesling Trocken 2009 til laksen, noe som passet ypperlig.

Og takk til Thordur for mange gode tips til oppskriften!

Artikkelen er tidligere publisert på Fus-bloggen.

Legg igjen en kommentar

Idéer er billige

Mitt drømmeprosjekt innen film eller TV? West Wing satt i et bedriftsmiljø. Det har faktisk gått så langt at jeg har tatt meg selv i å kartlegge en sesong på et titalls episoder, tenkt på noen skuespillere og notert meg noe musikk som kunne passe til viktige scener.

Nå har toget gått. Aaron Sorkin, hjernen bak West Wing har skrevet manuset til Facebook-filmen Social Network. Mange gikk nok i fellen utfra den beskrivelsen og så for seg en billig cash-in på et populært fenomen. Istedenfor får vi et manus i kjent Sorkin-stil. Alle snakker fort, smart og alt for intelligent. Realistisk er det ikke, men bak de litt for slagkraftige dialogene blir vi kjent med mennesker og følelser som verken naturlig mumling eller musikal-numre kunne fått frem.

Trent Reznor fra Nine Inch Nails legger på musikk som høres vagt gjenkjennelig ut, litt fordi han ikke klarer å skrive noe annet, uansett hvor mye han skifter navn til How to destroy angels. Men musikken tar stemningene på kornet, uten å bli for påtrengende. Det er musikk jeg vil ha med meg, fordi jeg plutselig er i humør til å høre akkurat den sangen.

David Fincher er en ekstremt visuell regissør. I utgangspunktet hørtes han ut som et rart valg for en snakkefilm som Social Network. Men det hjelper å vite hvor kamera skal settes når man skal skape dramatikk i rettsforhandlinger og planlegging av en bedrift. Sammen med manus, regi og musikk utvikler det seg en fin og variert rytme gjennom hele filmen. Når vi har kommet vel forbi den mye omtalte første samtalescenen, kommer det en fantastisk sekvens hvor hacking og universitetsfesting er klipt suggerende sammen.

Facebook skygger litt for historien. Jeg kjøper bare ikke at dette er hele sannheten. Tesen om at Mark Zuckerberg laget Facebook fordi han ble dumpet og sammenbitt mumler at driften må utvides etter å ha blitt avvist for andre gang, blir for enkelt. Kanskje er det som Zadie Smith sier (hun gikk på Harvard på den tiden Facebook ble lansert der) i essayet ’Generation Why’: Social Media er en film laget om 2.0-folk laget av 1.0-folk som ikke helt forstår social media.

Det spiller ingen rolle. Mitt utgangpunkt når jeg ser ’filmer fra sanneheten’, er at alt er fiksjon. Det er en morsom tanke at dette er en film om samtidshistorie, men det har lite med å gjøre at jeg liker den så godt. De evige temaene om kreativitet og lojalitet er det som fascinerer.

Når det så gjelder skuffelsen over at noen har tatt idéen min med en film i West Wing-stil om bedriftslivet, punkterer Mark Zuckerberg elegant dagdrømmen min. Som han, etter hukommelsen sier i en forhørsscene, hvis jeg hadde hatt idéen til en sånn serie så kunne jeg bare ha laget den. Idéer er billige, det er utførselen som teller.

Artikkelen er tidligere publisert på Fus-bloggen.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: