La journalistene få breie seg

I Norge er det få arenaer for en lang og god reportasje. Mange av de utenlandske magasinene jeg liker best lar gjerne artikler breie seg over flere titalls sider. Det er fint å lese noe som er så godt skrevet at jeg får lyst til å lese, selv om det i utgangspunktet ikke høres ut som interessant tema.

Basert på første nummer som kom denne uken, vil det nye norske magasinet Plot fylle dette behovet for meg på norsk. Med fire lange artikler og litt småstoff i en pocketbok-lignende pakke med mye bilder, minner magasinet meg om svenske Filter. De korte artiklene basert på hva som vil skje de neste månedene er bak istedenfor i front, men ellers ligner design og ambisjoner veldig om det svenske magasinet.

Surrogatmødre fra India har vært den store saken som har blitt kjørt frem i media som markedsføring for lanseringsnummeret. Med nærmere 30 sider får Plot frem mange interessante perspektiver som ikke har blitt beskrevet i andre media. Særlig synes jeg de kom dypere ned i situasjonen for de indiske surrgatmødrene enn i tidligere saker i mediene. Et stort pluss i margen får redaksjonen for å publisere alle grunnlagsnotatene på nettsidene.

Med flere temaer å ta opp er det nødvendig å hoppe mellom flere personer og historier. Artikkelen flyter ikke helt naturlig mellom disse sprangene. Kanskje man ikke hadde behøvd å spre seg så mye. Å fortelle hele historien behøver ikke bety å fortelle alle historiene.

Likevel var dette en god artikkel, men jeg synes ikke skribentene helt har funnet formen på å skrive en så lang reportasje.

Intervjuet med Bjarne Melgaard og undersøkelsen av bevilgninger til norsk film har helt rett lengde. Begge sakene har vært tema i aviser tidligere, men Plot klarer å gjøre noe nytt og interessant ut av det.

Sportssidene er omtrent det eneste jeg ikke leser i avisene. Kanskje det er derfor jeg ikke helt skjønner hva som er interessant med to nordmenn på treningsleir i Afrika. Etter de første sidene, viser tema i større grad å være om hva grunnen er til at folk fra Kenya gjør det bra i løping for tiden. Er det arv eller miljø? Sjansen for å ikke miste meg hadde vært større hvis dette temaet hadde vært klarere fra starten.

Et språkelig virkemiddel som irriterte meg i lesingen av Plot, er ufullstendig setninger. En tilfeldig samling av substantiver og adjektiver gjør ikke nyhetsstoff mer litterært.

Mellomtitler for å bryte opp lange tekstsider er for korte. Ofte er de direkte misvisende. Her må Plot gi mer plass til lengre sitater for at det skal bli noe mer enn et designelement.

I sum er Plot god underholdning og til å bli klok av. Ambisjonene i seg selv er verdt hundrelappen magasinet kostet. Jeg har bestilt abonnement og gleder meg til neste nummer i juni. Alle som klager over norske media bør være med på å gi redaksjonen i Plot mulighet til å videreutvikle produktet.

I mellomtiden følger jeg med på Plots Facebook-side. Får jeg suget etter en lang, god reportasje griper jeg til siste nummer av Filter.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: