Tre reiser til Washington DC: Fremtid

Min første intense spillopplevelse på datamaskin var Voodo Castle på VIC 20. Det var et ekstremt enkelt tekstspill. Du går med tekstkommandoer fra et rom til et annet. Hvert rom består kun av et par linjer med tekst. Alt jeg kunne gjøre var å skrive inn et verb og et substantiv for å manipulere verdenen. Likevel ble jeg sugd inn i spillet. Men langt bak i tankene drømte jeg om et spill som var enda virkeligere.

Etter å ha tilbrakt noen timer i spillet Fallout 3 slo det meg at det var alt jeg kunne drømme om at spill kunne bli for 25 år siden. Spillet har alle kjennetegn til et klassisk rollespill med en hovedperson som blir stadig sterkere, som jeg kan styre hvordan utvikler seg og som slåss med motstandere med varierende styrke ved hjelp av taktiske valg. Men først og fremst er det en omhyggelig konstruert digital verden som imponerer.

Spillet foregår 200 år etter en krig med kjernevåpen som la hele USA øde. Familien din har vært stengt inne i en bunkers. Av grunner som blir klart i løpet av introduksjonen din til spillet, må du forlate det trygge redet. Utenfor er det et kaos av kannibaler, mutanter, zombier og politiske fraksjoner som prøver å bygge opp verden igjen.

Stedet du havner er rett i utkanten av Washington DC. Det er tydelig at jeg beveger meg i en nøye uttenkt verden med kjente geografiske landemerker fra den amerikanske hovedstaden. Hvor jeg kan bevege meg føles naturlig i forhold til historien. Vriene monstre og sammenraste bygninger setter begrensningene, heller enn usynlige vegger.

Ofte er landskapet åpent. Jeg ser store bygninger i horisonten som jeg kan bevege meg mot og utforske. Andre ganger er det lett å gå rett gjennom et område flere ganger, uten å oppdage inngangen til en hemmelig bunkers. Faktisk har jeg aldri før spilt et rollespill hvor verden har virket så naturlig.

Fallout har sin begrensning i at de fleste konfliktene til syvende og sist løses med kamper. En håndfull oppdrag som kan løses på fredelig vis med etterforskning, moralske valg, politikk og overtalelse setter likevel sitt preg på opplevelsen. Sammen med interessante dialog-alternativer og karakterer, setter det sitt preg på inntrykket jeg sitter igjen med.

Underveis ble jeg temmelig frustrert fordi introduksjonen ikke gjorde at jeg forsto hvordan lys fungerte på mørke steder. Noen skjellsord ble slengt mot skjermen når jeg satt meg fast i merkelig hull i landskapet. Til tross for disse problemene, har jeg brukt noen timer i Fallout-verdenen.

Fem nedlastbare utbygninger har kommet ut til spillet. Broken Steel anbefales varmt, særlig for de som runder spillet. Det bygger ut med en historie etter slutten og flere muligheter til å bygge ut karakteren din. Point Lookout er også vel verdt pengene ved å bygge ut spillverden med et helt nytt område sør for Washington DC. De andre er for basert på slåssing til å skille seg ut.

I fjor kom også et helt nytt spill i serien som flytter handlingen til Las Vegas. Det holder samme høye nivå. En stor forbedring er at valgene dine får enda større konsekvenser for utgangen på spillet. Så vidt jeg kan se er det i hvert fall tre helt forskjellige finaler, avhengig av hvilke fraksjoner du velger å støtte.

James Barnett har laget et oljemaleri basert på et bybilde spillere av Fallout 3 sikkert drar kjensel på, byen Megaton.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: