Fantastiske Fire løser alt

Superhelter er en type moderne mytologi som har fasinert meg siden vi byttet tegneserier i gata som barn. Humor og western sto høyere i kurs for de fleste, så jeg fant det lett å bytte til meg amerikanere i trikot. Hver karakterene har en gjenkjennbar kjerne, men for hver ny forteller vokser og forandrer historien seg, samtidig som den bygger på det som har kommet før.

Fantastiske Fire startet på mange måter det som kalles sølvalderen for superheltene i 1961. Kjernen i karakterene er en familie bestående av mor, far, tenåring, bestevenn, og etterhvert et barn. De kastes ut i storslagne eventyr i andre dimensjoner og med besøk fra andre verdener. Det hele har som regel en science fiction-stemning med løsninger som bygger vel så mye på vitenskap og forhandlinger som mer hardtslående argumenter.

De siste månedene har forfatteren Jonathan Hickman fått serien til å ta skikkelig av. Jeg la først merke til han som innovativ serieskaper. Han laget korte serier med originale historier om temaer som terrorisme mot journalister, bioteknologi, tidsreiser med den katolske kirken og en tur til Mars. Disse seriene fortjener en egen arikkel, men la meg si at de overbeviste meg om at Hickman kan håndtere de store idéene som bør være sentrale i en Fantastiske Fire-serie.

Jeg ligger som regel litt etter hefteutgivelsene i USA, men jeg er svært overbevist etter å ha lest samlingen med de fem første historiene fra Hickman.

‘Solve everything’ er tittelen på historien hvor gruppens leder har dårlig samvittighet for å ikke ha løst alle verdens problemer. Dermed setter han igang en intens jakt på en løsning. Historien tar utgangspunt i Reed Richards karakter, gir fortellingen en naturlig patos og utforsker idéen om hva som må til for å skape det perfekte samfunn.

Litt action blir det også, men denging er det mer av i fjerde kapittel hvor musklene i Fantastiske Fire, The Torch og The Thing, drar på ferie. Boken avsluttes med bursdagen til guttegeniet Franlins, noe som først og fremst ser ut til å ha som mål å gjøre oss nysgjerrig på hva som vil skje fremover.

Tegningene til Dale Eaglesham er fine for å få frem teknologi og monstre. Hovedpersonene synes jeg imidlertid ofte forsvinner litt, har forvridde perspektiver og mangler den utrykksfullheten historien burde gi rom for.

I sum er det ikke tvil om at de nye historiene til Jonathan Hickman har spilt Fantastiske Fire opp et par dimensjoner.

Hans andre Marvel-serie, Secret Warriors, er også verdt en titt. Her er superagenten Nick Fury på krigsstien med en nyrekruttert gruppe superhelter som knapt er tørr bak ørene. Agenter og hemmelige konspirasjoner er det sentrale temaet her. Det fenger ikke så mye som Fantastiske Fire, men er god underholdning.

Hvis du er langt unna en tegneserie-butikk, anbefaler jeg å sjekke ut titlene i Comixology på iPhone og iPad.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: