Mer kunnskap om dataspill

Kunnskapsløsheten om dataspill hos noen kommentatorer er nærmest bunnløs. Som i de fleste diskusjoner fører det til lav troverdighet og merkelige konklusjoner.

Er det greit hvis jeg uten å ha lest dem karakteriserer Kjetil Bjørnstads bøker som ubetydelig skvip som luller leserne inn i en politisk korrekt drømmeverden? Blir jeg troverdig som debattant hvis jeg skriver at Arne Johan Vetlesens akademiske produksjon, som jeg ikke kjenner, er tåketale uten noen relevans for virkelighetn? Det kan jo hende jeg har rett, men det er et temmelig dårlig utgangspunkt for en diskusjon.

Det som virkelig fikk meg til å lure var dette avsnittet hos Vetlesen i Aftenposten-innlegget Forråelsens kultur i dag :

”Her er ikke rom for mangetydighet, ambivalens og nyanser, for at samme figur (person, gruppe) kan ha både det gode og det onde i seg, og for at medlemmer av samme gruppe (kategori) er likeså forskjellige som de er like.”

Er det en ting som karakteriserer spill de siste årene, er det at de er nyanserte i å beskrive motstandere og spillerens plass i den virtuelle verden.

Et spill omtalt i ABBs manifest, men i liten grad i media, er Fallout: New Vegas. Her navigerer spilleren i en post-apokalyptisk verden. Vel så komplisert som de fysiske kampene, er navigeringen mellom et ti-talls grupperinger med forskjellige ideologier. Hver av dem har medlemmer som har forskjellige meninger om spilleren og hva de bør gjøre. Avhengig av hva du velger å gjøre åpner og stenger du for hvilken utgang Fallout får for deg.

Vetlesens innlegg har mye godt i seg også. For eksempel er denne avslutningen et interessant utgangspunkt for å diskutere hva som er utfordringen i å beskrive ondskap: ”Å lage og å oppsøke fortellinger som ikke er for abstrakte til å fange det mørkeste oss, og samtidig ikke så konkrete at de blir rene brukermanualer for voldsutøvelse.”

Hvordan dette forholder seg til dataspill er imidlertid annerledes enn han ser ut til å tro.

ABB sier i manifestet sitt at dataspill var en beleilig unnskyldning når han skulle forklare tiden han brukte på å planlegge terroristhandlinger. Så snart han sa at han spilte ’World of warcraft’, stoppet samtalen.

I den grad det er noen sammenheng mellom det terroristen og hundretusenvis av nordmenn har som hobby, så er det dette: Dataspill må ikke bli et tabu hvor samtalen slutter. Akkurat som andre kulturuttrykk må utgangspunktet være en diskusjon bygget på kunnskap, enten det gjelder hva barna dine, vennene dine eller en forbryter spiller.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: