Barcelona 3 – Rariteter, kolonial og food garage

Severdigheter tenkte jeg i utgangspunktet å holde utenfor bloggen, men i går var jeg i Fredric Mares museum, et sted jeg tror få turister får med seg. De første etasjene har statuer og kunst, greit nok, men det virkelige morsomme finnes i tredje og fjerde etasje.

Jeg begynte på toppen av raritetskabinettet og fikk innblikk i hva det måtte bety å være nerd på slutten av 1800-tallet. Her var alt i den tidens nyeste gizmos: grammofoner, skrivemaskiner og 3D-briller. I tillegg var det masse tegneserier og pappteatre. I tredje etasje var alle vegger og deler av gulvet oversvømt av gjenstander fra dagliglivet på 1800-tallet. Innimellom dukker det opp ting som er snodige og overraskende. Alt er delt inn i rom med temaer som kvinners dagligliv og røyking.

Etter museumsbesøk stakk jeg innom en kolonial i gamlebyen med 5 bord stablet inn på temmelig liten plass. De selger et utvalg av småretter. Jeg gikk for spekemat med tomat/olje-stenket brød og en øl.

Det er nok av plastikk og kjedebutikker i dette strøket, men dette virket som en liten dagligdags oase blant turistfellene i gamlebyen.

Til middag unngår jeg å dra på guideboken. Isteden speider jeg ut aktuelle steder på dagen som er lett å finne tilbake til når jeg er klar for mat på kvelden. I dag angret jeg på valget mitt. Menyen så mer ut som backpacker med god råd (hamburger og mexikansk) enn den katalanske maten jeg hadde håpet på. Derfor ble det litt leting på lykke og fromme.

Til slutt havnet jeg på Orígens, eller en av dem, for dette er en kjede av fire restauaranter. Vel på plass gikk assosiasjonene i retning av Bølgen & Moi Food Garage: Vellaget kvalitet som står til prisen, men litt samlebånd og mangel på personlighet for å sikre konsistens.

Menyen er et magasin med bilder, ikoner og tekst som forklarer maten, ingrediensene og hvor de kommer fra. Grundig og pedagogisk.

Hovedretten var en innbakt grov lammepostei. Merkelig nok sto den ikke i den engelske versjonen av menyen. Smakene var klare og gode, uten juks.

De grønne bønnene som sideorder var søte og gode, med et hint av mynte.

Da var jeg så godt fornøyd med måltidet at jeg ba om dessert. Valget falt på en katalansk kake, Oreletta, en sprø, smultstekt smultring-aktig deig med sukker på. Ved siden av ble det servert et shot-glass med god dessertvin.

Med et OK glass vin kom regningen på noen og tyve euro. Med forbehold om food garage-tendensene, synes jeg det var valuta for pengene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: