Archive for august 21, 2011

Barcelona 5 – Tilfeldigvis god matbuzz

August er ikke den perfekte måneden å dra på matekspedisjon til Barcelona. Mange restauranter har ferie og åpner først uken etter at jeg har dratt tilbake til Norge. På en rekogniseringstur med flere skuffelser, kom jeg over Etapes som jeg ikke fant i guideboken. Det så interessant ut, så jeg tok sjansen på å bestille et bord, uten å sjekke internett.

De styrte meg og de fleste rundt meg mot en ganske åpen tre-retters meny til 30 euro, men de hadde også en full pakke til 39 som så fristende ut. I tillegg ba jeg om viner som passet til maten, noe de ikke hadde på menyen. Kelneren tok utfordringen på strak arm og valgte ut fem viner, noe som virket som svært god valuta for 25 euro.

Under kommer det noen kritiske kommentarer, men jeg må innlede med å si at dette måltidet ga en fantastisk matbuzz. Det har nok litt med vinpakken å gjøre, men også at rettene var behandlet med omtanke og oppmerksom service hele tiden underveis. Det var kort sagt en fin opplevelse.

Måltidet startet med noen apetittvekkere som alle med middag fikk: Små oliven, tomat/olje-dynket brød og en liten biff tartar. Realt og mye bedre enn tørre rundstykker.

Gazpacho startet showet. Igjen må jeg si hvor kult det er med for meg nye ingredienser i denne tradisjonsrike suppen. Denne var basert på vannmelon og rødbet. Hellekannen hadde litt for trang tut, men smaken var frisk.

I bunn av tallerken lå det noen knasende biter av ingrediensene, også reddiker, og god olje. Men karsespirer…? Det virket temmelig malplassert.

Sjømat-tartaren kom ekstra, men kan vel sies å være større enn en venterett. Gode ferske råvarer, mest blekksprut og litt krabbe dandert med sprø salat. Kald ratatouille var ikke nødvendig.Bildet er litt klippet her, fordi jeg hadde begynt å spise før jeg fikk knipset :o)

En sjømat ravioli med skjell som fyll og reke på toppen var god. Kremet kraft fortjente å bli scoopet av brød. Men så var det denne garnityren igjen. Det hadde vært bedre om den var plastikk, for da hadde i hvert fall ikke smaken undergravet raviolien hvis den forvillet seg over på feil side av tallerken.

Med en foie gras er vi på veldig trygg grunn igjen. Ved siden av fikk jeg en søt dessertvin som jeg ba om reprise på senere i måltidet. Nå var alt på rett spor.

Suquet er en tradisjonell katelansk fiskesuppe med det man har for hånden av sjømat. Den var god, men jeg hadde kanskje foretrukket om den inneholdt noen få slag enn en bit av alt. En hvitvin med mye eik fungerte bra til.

Måltidets store innetier var pattegris. Biten består av kjøtt fra flere deler av dyret, toppet med sprøtt skinn. Ved siden av kom en potet-puré og all garnityren, inkludert det søte, sto godt til det andre innholdet på tallerken.

Før denne retten fikk jeg spørsmål om hvor sulten jeg var, så dette er en normalt liten porsjon.

Desserten som avslutning må sies å være av typen dekadent stor (det gjemmer seg hvit sjokolade-mousse bak flanen). Alt var solid godt. La oss holde overraskelsen øverst til venstre hemmelig, bare si at den er barnslig på en fin måte og at jeg har fått den på Oscarsgate tidligere.

Så vil jeg anbefale Etapes? Ja, men gå for tre-retteren og det kelneren anbefaler. Jeg har følelsen at kreativiteten tok litt overhånd i særlig garnityren i entusiasmen over å kjøre en tasting-meny. Det vil bli en fin restaurant-opplevelse når man er lei av å spise langs La Rambla.

Samtidig synes jeg at 70 euro for maten, vinen, vannet og servicen var vel verdt pengene.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Barcelona 5 – Noe helt annet på sykehuset

Beskrivelsen i guideboken fikk meg til å tro at La Taverna del Clínic ville være en opplevelse i nærheten av Bar Celta: Enkelt, autentisk og rufsete. Isteden var det ungt, entusiastisk og friskt, både i maten og interiøret.

Det må ha vært en kelner for annethvert bord. Når de oppdaget at det var en gjest som ikke leste den katelanske/spanske menyen, løp en kokk med gode engelsk-kunnskaper ut fra kjøkkenet for råd om hva jeg burde velge.

Gazpacho er jeg tydeligvis nybegynner på, for her er det mange interessante triks. Fargen og den fruktige smaken tyder på noen ingredienser utover tomat og andre kjente grønnsaker. Kokken informerte om at blood peach var en sentral del av suppen, jeg lurer på om det ikke var pære. For å få litt tygge motstand var det strødd over mini-krutonger og pistasjnøtter, samt god olje og skjell.

Denne suppen var en wow-opplevelse.

Til hovedrett bestilte jeg en risotto. Den var overstrødd av flak av tørket sopp, tror det var minst tre andre typer oppi. Asparges var den andre ingrediensen som preget smaken. Det hele var toppet av et saftig kamskjell.

Desserten var en konfektkake med en kjeks-bunn og med flere lag og typer sjokolade. Den store runde saken er ikke en frukt, men mer sjokolade.

Jeg er en stor tilhenger av vin til desserten. Kokken som veiledet meg gjennom måltidet vinket entusiastisk frem en nummerert flaske med et mørkt innhold. Hun fortalte at den var laget av en drue som på grunn av vekstforholdene endte opp nærmest tørket før de gikk i vinpressen.

Vet du hvordan man noen ganger litt tvilende sier at en vin smaker som et eller annet, men vet at man famler og har brukt mye fantasi? Det var ikke nødvendig her. Den smakte rosiner. Ikke så å forstå at det var en gimmick. Det var en fin, avrundet vin som også hadde snev av nøtter og krydder.

To wow-opplevelser og resten veldig bra er en god deal for noen og 40 euro, inkludert et glass øl og en flaske vann.

Comments (2)

%d bloggere like this: