Barcelona 6 – Kinesisk, tapas og lange turer

Søndag og mandag var litt usikker i matveien, fordi mange restauranter holdet stengt disse dagene. I går ble en bra matdag, men i dag var ikke ambisjonene de største.

Langs en av åssidene ligger parken Montjuïc. Jeg tok taubanen til toppen og gikk ned i det imponerende grønne og velstelte anlegget som strekker seg over mange kvadratkilometre. Det ligger tett med museum, og jeg tilbrakte halvannen time i et svært bra Miró-museum.

Vel i bunn og etter en metro-tur inn til sentrum, var jeg på overtid for lunsj. Mosquito var på ruten min for middagsspeiding.

Vel inne var det en bardisk. Over den ene halvdelen var det et godt utvalg i øl, hovedsaklig spanske, men også et par Brew Dog. Bak den andre halvdelen sto to kinesere og lagde dim sum og nudler.

Jeg bestilte to dumplings: svin og reke. Begge kom i litt større porsjoner enn forventet. Sjømaten smakte nok best. I tillegg fikk jeg en bolle soba, kalde nudler i saus. Sammen med en runde til med nudler til et par euro hadde dette vært lunsj for to. Med en flakseøl fra mikrobryggeri endte regningen på 15 euro, en fantastisk pris for et solid måltid.

På kvelden var det bar-besøk til La Vinateria del Call. Det ligger midt i gamlebyen, men i en litt mer stille sidegate. De serverer tapas i et mer stille og intimt miljø. Bar Celta var respatex, øl og halloi, her er det mer vin, antikviteter og easy listening.

Maten var det ingenting å si på. I tillegg til et bredt utvalg i spekemat og ost, laget de små interessante tapas på kjøkkenet.

Chorizo er det vanskelig å komme utenom. Pølsene var myke, med mye smak og lite spekk. De var stekt i cider. Jeg brukte brødet til å få med meg mest mulig av kraften.

Står det innmat på menyen, må det prøves. Trippaen (tarmer) var delt i firkanter og stekt i sin egen kraft med tomater og løk. Det var alt jeg fikk ut av serveringspersonellet, men jeg fant pølsebiter og malt kjøtt i skålen også.

Tortillaen smakte som den skulle med grillet paprika til. En katelansk spekepølse smakte av hasselnøtter.

De fleste ostene jeg har fått så langt i Barcelona har vært pregløse, så når vi kom til ostene ba jeg om å få noe med skikkelig smak i, samt et glass fruktig hvitvin.

Øverst til venstre er en ost basert på sauemelk, med litt sting. Ned til høyre begynner det å ligne på noe, god og syrlig, men smak som kan minne om en rundere parmesan. Stjernen var likevel kumelk-osten nederst til venstre, kjernen var mild med smak mot blåmugg i kantene.

Jeg fikk halve porsjoner av rettene, slik at jeg kunne prøve mer. Hele måltidet med to glass vin og vann kom på noen og tredve euro.

Mandag dro jeg til Montserrat, en kirke langt oppe i en fjellside. Turen gikk gjennom et dramatisk fjell-landskap. Vel fremme gikk timene fort, blant annet på grunn av en episk kø for å se det landsbyen er kjent for, den sorte jomfruen. Jeg er fasinert av merkelig religiøs symboler, og denne er ganske fasinerende. Etter så lang kø ble imidlertid statuen et antiklimaks. Kunstmuseumet er lite, men har en fin samling av katelanske kunstnere og andre malerkjendiser.

Om middagen tror jeg bare vi sier at bloggen har beskrevet bedre alternativer tidligere. Det ble i hvert fall en ganske billig dag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: