Barcelona 8 – Tasting-meny til fingerspissene

Manairó var den topp-restauranten jeg før avreise hadde speidet ut. Den åpnet først denne uken etter sommerferien, men det var jo slett ikke dumt å sørge for at et av høydepunktene kom mot slutten av besøket.

Til tross for at jeg gikk for den lengste menyen med en pakke på 5 viner, og det var 7 andre bord rundt meg med forskjellige sammensetninger av retter, klarte to kelnere på en imponerende måte å skape fint tempo i serveringen og svare på alle spørsmålene mine. Hele tiden underveis ble vann- og vinglass magisk fylt. Det manglet heller aldri på godt, hjemmebakt brød som selv en nordmann kan gå god for.

Apetittvekkeren satte raskt tonen. To skjeer ble satt på bordet, den ene med sardin-paté og den andre med en tomat-gele. Den ga ikke en kjempebuzz, men fikk meg til å smile forventingsfullt.

Første rett var en kyllingkrokett. Rundt den var det rullet et usøtet, tyrkisk, trådtynt bakverk. Det hvite er en puré med hvitløk-smak. Ellers viser dette gjennomgangstonen for det visuelle: Vakkert, men alt er malt med brede strøk uten for mye jåleri.

Her er et fantastisk lite lynnedslag som ble beskrevet som gorgonzola-pizza. Dette er en typisk dekonstruert matrett, med fyllet inne i en bolle av deig med ost, tomat og olje rundt. Cavaen jeg hadde fått til de første rettene virket litt feil, men neimen om jeg vet akkurat hva som kunne passet her.

En salat med røkt tunfisk, der hovedpersonen var salt og ble balansart mot basilikum, vannmelon og annet søtt tilbehør. Men er det ikke rogn som ligger på den ene fløyen? Nei, det er små perler av tomat-saft. Enda en liten overraskende dekonstruksjon.

Et annet hovedtema var to lag med nesten separate retter. Her har vi et kamskjell med hvitløk/persille-olje, og en risotto under med kjøttsmak. Kamskjell er jo ikke så uvanlig å putte på det meste, men her virker det gjort med mer omtanke og gir et kreolsk preg.

Jeg har en tendens til å plukke fra hverandre ingrediensene i en rett. Her hadde det nok vært bedre å spise alt i et jafs for at alle smakene skulle komme til sin rett. Kjernen er en reke. Rundt er det fersk pasta, katelansk spinat, pinjerkjerner, rosin og noe glasert løk. En nydelig munnfull.

En kraftig hvit fisk på topp av en blekksprut-gryte var kraftig kost. Nå var det på tide med rødvin. Utrolig at sjømat kan være så fet og mettende, nesten litt mye for en tasting-meny.

Neste lynnedslag var klart. Nå burde jeg forvente hva som helst og jeg hadde sett denne retten bli satt på bordet til andre. Likevel ble jeg overrasket. Blekksprut smakssatt med en mørk pudding ligger fullt synlig på tallerken. I den friterte ringen er det flytende eggeplomme. Som om ikke wow-følelsen er nok, smaker det også godt.

En utrolig konsentrert sauesmak ligger i dette kinnet. Sausen holder følge, men jeg synes bønnene og purren som følger med ikke balanserer helt, smaken blir for skarp. Dette er den eneste retten hvor jeg ikke helt følger kokken.

Indrefileten er tvers gjennom mør, smaker godt av grill og er perfekt tilberedt. Grønnsakene squash, bønner og sopp er snille. Dessverre er dette et eksempel på noe jeg frykter i en tasting-meny, at det som skal være høydepunktet er den minst ambisiøse retten. Karakteren på et stup er en kombinasjon av vanskelighetsgrad og gjennomføring.

Første dessert kom på bordet før vinen, eneste lille problem i serveringen. Det var en sitrongelato på en slags slush. Isen smakte perfekt, men jeg er ikke helt overbevist om det andre elementet i glasset.

Til venstre har vi en mascarpone med honning-smak. Til høyre en St Theresa-kake. Den var svampete og saltsøt, med en krem-kjerne, noe som gled fint over i en søtsyrlig saus.

Merkelig nok er jeg ikke noen stor dessert-mann, men selv jeg ble imponert over den avsluttende sjokolade-fondainten. Den smeltende og nesten kokende isen på toppen var nesten litt overflødig, men hvorfor ikke avslutte med et skikkelig smell.

Manairó var et gjennomført måltid. Det hadde veldig fin balanse mellom de enkle, direkte rettene med mye smak og de mer overraskende vriene på mat du tror du vet hva er. Prisen på måltidet med vann og vin ble 120 euro, og de nektet plent å motta tips.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: