Barcelona lunsj

Can Culleretes sto øverst på ønskelisten min før jeg dro til Barcelona. Dessverre var det stengt første uken min. Til gjengjeld ble det tre turer dit denne uken.

Interiøret minner om Lompa med mindre rom og lavere under taket. På veggene er det oljemalerier som viser stedets 250 år lange historie og lysekronene henger i taket.

Maten har en kulhetsfaktor på null. Det er rett frem katalansk mat uten noe jåleri. Damer i alle aldre løper rundt og tar i mot bestillinger. Klientellet er halvparten stamgjester og halvparten turister. Det ligger tross alt i turistløypa i gamlebyen.

Prisene er helt fantastiske og de fleksible menyene kan trygt prøves, siden det er de samme rettene som står på a la carte. Den kommer i to utgaver, 12,50 eller 15,50 euro, begge med en halv flaske vin inkludert. Rundstykket som fulgte med var temmelig kjedelig, men passet bra til å få med seg siste rest av saus.

Basert på en litt kjedelig lammekotelett, vil jeg tro at grytene og sjømaten er bedre valg enn kjøttrettene.

Etter flere kreative gazpachoer, er det på tide å dra tilbake til kilden. Can Culleretes smaker akkurat som jeg hadde håpet på. En frisk, kald suppe med mye grønnsaksmak. På toppen noen knasende sprø biter av ristet brød, tomater og løk.

Griseføtter i en soppsaus hadde mye god smak og det kjedelige brødet kom til sin rett. Her må jeg imidlertid innrømme at mye flesk og rare bein ble litt i overkant for meg. Neste gang jeg ser dette på menyen kommer jeg til å tenke meg om to ganger.

Fiskesuppen hadde mye smak med toast svømmende på toppen, reker og hvit fisk under. Her var det ikke noe tvil om at kraften var laget med kjærlighet for å frem sjøsprøyten i råvarene.

Villsvingryten var nok favoritten min. Kjøttet var mørkt med kraftig smak, langt unna magert edelsvin. Igjen var sausen med sopp og perleløk vel verdt å spise til siste dråpe.

På tredje besøk insisterte kelneren på husets ris. Det var en skikkelig restegryte med all slags sjømat og kjøtt, i en paella-lignende innpakning. Ekstremt bra valuta for pengene. Det er mulig å velge den som forrett i en av de sammensatte menyene.

En av grunnene til at jeg etter hvert gikk for a la carte, var dessertene. Ostekaken smakte, i motsetning til det man ofte får servert med dette navnet, ost. Et tynt lag med myk deig tok ikke oppmerksomhet fra dette og bringebærsausen var akkurat passe søt.

Uansett budsjett eller interesse, Can Cullretes bør alle på besøk i Barcelona ta en tur innom.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: