Andre meninger er en personlig fornærmelse

Etter lødig litteratur som Dresden-files og science fiction-noveller, var det i ferien på tide å ta frem en bok jeg har vært på nippet til å lese lenge. 36 arguments for the existence of god er ikke en kristen-fundamentalistisk traktat, men en roman om akademiske sysler, religion og hva det betyr for et menneske å bruke tid til å tenke på dette.

Cass Seltzer er til sin store overraskelse i ferd med å bli en intellektuell kjendis. Han har skrevet en bestselger som har gitt han tittelen ’ateisten med sjel’ og betraktelig karrieremessig suksess. Boken hans avsluttes med et tillegg som er 36 argumenter for gud og en tilbakevisning, derav tittelen på romanen.

Hvem Cass er og hvordan han endte opp som professor i religionens psykologi brettes ut i resten av boken og leder frem til en spennende debatt med en konservativ om guds eksistens. På veien dit klarer forfatteren Rebecca Newberger Goldstein å skape spenning ved å antyde at det er viktige detaljer vi fremdeles ønsker å få vite om hovedpersonen.

De 36 argumentene er også med som et tillegg i romanen. De kan være nyttige å ha lest for en ateist. Alle argumenter jeg har hørt for religion er fanget opp her. Men enda viktigere er det at etter å ha lest boken, skjønner vi bedre hvordan argumentene som blir brukt, selv i en saklig debatt, er farget av historien til den som fremfører dem. Vi ser hvordan Cass bruker ord som springer ut av hvem han er.

En bok om idéer kan høres tørre, men når de så klart knyttes til personer blir idéene levende. Latter hjelper også. Det er mye humor i engasjerte mennesker som ikke helt skjønner hvordan omverden oppfatter dem. Cass er smart og empatisk, men samtidig naiv og distré. Kolleger av han har oppblåste selvbilder.

Verst går det utover Jonas Elijah Klapper, en bombastisk litteraturviter som minner betraktelig om en ekstrem utgave av Harold Bloom. Nå er jeg en stor beundrer av Bloom og har lest mange av bøkene hans, samtidig som jeg er bevisst om at han må tas med klype salt. Goldstein har truffet måten hans å skrive og tenke på. Klappers tirade mot de empiriske vitenskaper og uttalelsen om at han tar matematikk som en personlig fornærmelse er fornøyelig.

I Norge ser jeg for meg at Helene Uri kunne skrevet denne boken som en universitetssatire. Eller kanskje ikke. Nordmenn har en viss berøringsangst i forhold til religion. Noe av det som vekket interessen min for boken i utgangspunktet var at hovedpersonen var en ateist med sjel. I debatter om tro er det ytterpunktene som dominerer, derfor er det fint å lese en litterær tilnærming som kan nærme seg religion med empati.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: