DC 52 uke 2: Varierte kulørte helter

Først på onsdag tok lanseringen til tegneserieforlaget DC av for alvor med 13 hefter med nummer 1 på coveret. Jeg må igjen si hvor fantastisk det er å kunne laste ned nyhetene på min iPad samtidig med at de kommer ut i USA og sitte litt lenger enn jeg burde en onsdagskveld og lese ferske tegneserier.

Reaksjonene på internett har spent over hele linjen fra at dette er det samme gamle til hvor jevn kvaliteten er. Jeg ligger absolutt nærmest det siste standpunktet. At noen slakter det andre synes var best viser bredden i genre. Her er det noe for enhver smak. Jeg likte en tittel de fleste mislikte, og er skeptisk en av de store favorittene. Under følger en kort omtale med mine favoritter øverst.

Action Comics

En ung Clark Kent prøver sine superheltmuskler i Metropolis. Det han velger å slåss mot er alt han synes er urettferdig: Uredelige forretningsmenn, konemishandlere og de som utnytter fattigfolk. Det finnes ikke en superskurk i sikte. Naturlig nok får han politiet, militæret og Lex Luthor på nakken. Siden Clark fremdeles er uerfaren og lang fra usårlig, tyder alt på at snart kommer til å tråkke feil.

Grant Morrison er en av mine yndlingsforfattere. Selv når han er dårlig er han interessant. I boken Supergods har han tidligere i sommer nærmest skrevet manifestet for hva Supermann bør være ved å gå tilbake til historiene fra 30-tallet. I første kapittel er det masse action, så regner jeg med at personene i denne moderne oppdateringen av den største superhelten av de alle kommer tydeligere frem etter hvert. Foreløpig fargelegger han veldig innenfor strekene.

Veteranen Rags Morales leverer gode, dynamiske tegninger.

Anbefaling: Kjøp

Stormwatch

Forfatteren Paul Cornell har skrevet en av de mest elskede Dr Who episoder (som Human Nature) og masse kritikerroste tegneserier de siste årene, men det har aldri blitt noen store salgssuksesser av superheltene hans. Med Stormwatch bør han ha fått en serie som passer han bra.

De store, episke idéene står i sentrum. Foruten å samle sammen teamet, blir det klart før vi er halvveis ute i historien at månen er i ferd med å angripe Jorden. Ingen grunn til å tenke smått. Teamet er fordelt over tre steder, så kommunikasjonen med månen er ikke det eneste wow-øyeblikket. Historien løper nesten litt for fort og det er nødvendig med en liten pustepause etter en håndfull sider.

Synd at tegningene virker litt knuslete. Miguel Angel Sepulveda leverer greit nok og det føles nesten litt frekt å klage, men mesteren i genren storslåtte superhelter, Brian Hitch, har satt en høy standard de siste årene.

Anbefaling: Kjøp

Batwing

Settingen i Batwing er ekstremt interessant. Det siste halvannet året har Bruce Wayne reist verden rundt for å bruke formuen sin til å etablere Batman-franchises over hele verden. Denne historien foregår i Kongo, og ikke i en eksotisk jungel eller et science fiction kongedømme, men i storbyen Kinshasa. På første side kastes helten vår inn i en kamp med Massacre, som har fått navnet med god grunn.

Et problem jeg har med historien til Judd Winick er at vi i kampens hete får et flashback som først ser ut til å avsluttes i neste nummer. Det skaper helt unødvendig forvirring, siden tilbakeblikket også begynner med action.

Tegningene er helt fantastiske i Batwing, særlig fordi fargeleggingen skaper maleri-aktige teksturer, uten at det går utover dynamikken.

Anbefaling: Kjøp, særlig fordi dette er en serie som trenger kjøpere for å fortsette. Vær klar over at mange andre er skeptiske til Batwing.

Animal Man

Her snakker vi superhelter for voksne. Buddy Baker har en fast base i familielivet med kone og to barn. Når han er på vei ut til sitt første oppdrag fører det til en diskusjon om drakten hans ligger i skittentøyet. Samtidig er han en superhelt med indie-kred. Og det er ganske klart at forfatteren Jeff Lemire satser på å gjøre historiene urovekkende, med et strø av horror.

Travel Foremans tegninger er til tider skisseaktige, andre ganger med masse streker. Målet ser hele tiden ut til å være å skape stemning.

Anbefaling: Med mindre du steiler over de spesielle tegningene, kjøp.

OMAC

Her har vi ren superheltnostalgi! Historien er en eneste lang slåsskamp hvor et stort blått monster angriper et Dr No-lignende forskningsanlegg. Ingen legger skjul på at dette er inspirert av den klassiske skaperen Jack Kirby. Til tross for pastisjen er det levende og underholdende. Etter min mening er det de noen av de mest iPad-vennlige tegningene jeg har sett.

Anbefaling: Jeg har et positivt inntrykk, men vil se om godfølelsen holder utover første måned.

Batgirl

Her er det fristende å si mye, siden denne serien har stått i sentrum for to av de største kontroversene i forbindelse med lanseringen: Et lavt antall kvinnelige kreative bidragsytere og om det er riktig å la Barbara Gordon gå fra å være et rullestolbrukende forbilde til å bli Batgirl.

Første kapittel i den nye tittelen er en underholdende superhelt-serie hvor det skjer så mye at det gir svært god valuta for pengene. Forfatteren Gail Simone er en favoritt. Hun klarer å komme litt mer under huden til karakterene enn sine kolleger, slik at vi kjenner gleden og tvilen forbundet med å være superhelt i større grad enn mange andre fortellinger.

Anbefaling: Muligens kjøp, dersom Gail Simone fortsetter å gå inn på karakterene.

Justice League International

Superhelter i komedieform var stort på 80-tallet og her har vi en serie som vil være DC-universets sitcom. Det var sjelden jeg opplevde en gapskratt, men det var mye humring. Det er ganske klart at gode replikker og småkjekling mellom et internasjonalt team av superhelter (deriblant norske Tora) er kjernen i konseptet. Skurkene, kampene og spenningen kommer i andre rekke.

Anbefaling: Egentlig likte jeg denne bedre enn Justice League. Med litt mer interessante konflikter med trusler utenfor teamet, kan dette bli veldig bra.

Detective Comics

Batman på sitt mørkeste møter Joker for første gang. Avslutningen er en effektiv cliffhanger, kanskje litt i overkant. Og det preger tonen, litt i overkant. Samtidig var det såpass bra at jeg endte opp med å bli nysgjerrig på en serie jeg egentlig trodde ikke var interessant.

Anbefaling: Det spørs hvor mørk du liker din Batman.

Men at war

Jeg er veldig sympatisk til at DC prøver å dekke flere genre. Dette er en moderne krigstegneserie satt i et superhelt-univers. Alle hovedpersonene er soldater uten noe ekstra teknologi eller krefter. Særlig fascinerende er en sekvens i deres første oppdrag hvor noen med superkrefter slåss i horisonten, mens de kjemper gjennom ruiner på bakken. Backup-historie og bra tegninger tyder på at dette kan bli interessant.

Anbefaling: Litt urovekkende rykter om flere bytter av tegnere de neste måndene, men jeg ser gjerne at denne kommer inn på kjøpslisten.

Swamp Thing

Plantemonsteret har hatt en lang og stolt historie i horror-universet til DC. Tegningene til Yanick Paquette er fantastiske og detaljrike, særlig andre halvdel har veldig mange creepy ruter. De fleste har raskt puttet denne på toppen av sin liste. Her er mitt problem: Til tross for enorme mengder tekst har jeg ingen følelse for hvem Swamp Thing er, hva trusselen er og hva slags tegneserie dette er.

Anbefaling: Egner seg nok best i samling og jeg vil ikke gi noen anbefaling før historien kommer tydeligere frem

Green Arrow

Helten er fullstendig forandret i forhold til den Oliver Queen vi har sett de siste 40 årene. Fra å være den mest ideologisk engasjerte helten har han blitt en blanding av Bruce Wayne, Tony Stark og James Bond. Når motstanderne ser ut til å være YouTube-skurker, blir innsatsen for lav til at jeg gidder å bry meg. Ikke dårlig, bare uengasjerende.

Anbefaling: Hopp over

Static

Her ble det for mye Peter Parker-vibber.

Anbefaling: Les heller Ultimate Spiderman.

Hawk and Dove

90-tallet var i stor grad en av de verste periodene for superhelter, så hva er vitsen med å grave frem Rob Liefeld og være nostalgisk.

Anbefaling: Et høyt og tydelig nei.

2 kommentarer »

  1. Har litt vanskelig for å se storheten i Stormwatch, men var litt trøtt da jeg leste den, så jeg får gi den en ny sjanse. Ellers understøttes beskrivlsene av Animal Man, Swampy og Batgirl.

    Hva er forresten en youtube-skurk?

  2. norserintrah said

    Jeg tror flere av seriene må sette seg litt. Foreløpig er det nok sånn at både Stormwatch og Swamp Thing egentlig bare har potensialet til å bli bra. Forskjellen er at jeg følte at jeg forsto bedre hvilken retning historien gikk i for Stormwatch.

    I Green Arrow var inntrykket mitt at motivasjonene til skurkene var å bli berømt ved å dokumentere bruken av superkreftene på sosiale media mer enn å stjele eller å få verdensherredømme. Derfor kalte jeg det YouTube-skurker. Egentlig følte jeg at Green Arrow også var helt for å fremme eget brand, som en ekstremutgave av Tony Stark.

    Forøvrig er jeg redd for at Katakombe-referatet blir litt forsinket av et nesten ferdig innlegg om uke to og en Danmarkstur.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: