Bursdagsmiddag 2011

Mat-manga har gitt meg en spesiell holdning til å lage mat. Kokkene er bestandig i en form for konkurranse hvor hver rett vurderes ut fra råvarer, teknikker og hvem den er laget for. Reaksjonene til de som spiser er ofte ekstrem, helt ut av alle proporsjoner.

Til hverdags nyter jeg mikro-mat med stor glede og setter pris på wienerpølser. Det er ikke det at jeg er kresen, men forventningene fra mat-manga påvirker meg når planen ble lagt for en bursdagsmiddag med 15 familie-medlemmer fra 3 år og oppover forrige søndag.

Fruktig gazpacho

Etter Barcelona sto det klart for meg at gazpacho var noe jeg ønsket å eksperimentere med. Bruken av søte, fruktige smaker var det som særlig bet seg fast. Og første gang var det viktig å begynne enkelt, ikke ta med hele grøntavdelingen i oppskriften.

Estragon ga det hele en mer personlig tone. Fra hytteturer i barndommen husker jeg en bonde som bidro til at familiemiddager med fisk og hvite pølser var krydret med denne urten. Når jeg gnir et par blader mellom fingrene nå er lukten eksotisk søt og lakrisaktig, som thai-basilikum, men også trygg og norsk.

Nøyaktig oppskrifter er for pyser, så her er omtrent hva jeg puttet opp i kjøkkenmaskinen:

  • To deler gode tomater kuttet opp i små biter
  • En del fersken i små biter
  • En klype sjalottløk
  • Et par klyper estragon-blader
  • Vann for å få riktig konsistens

Etter å ha fått riktig balanse mellom grønnsaker, frukt og urter smakte jeg til med

  • Hvitvins-eddik
  • Olivenolje
  • Salt (brukte hovedsakelig et urtesalt fra Oliviers & Co)
  • Nykvernet pepper

I Barcelona var bestandig gazpachoen helt flytende, uten små biter av grønnsaker. Jeg tror det påvirker smaken en god del. Det var vanskelig å finne et dørslag som ikke silte for lite eller for mye, så dette er noe å jobbe mer med i fremtiden.

Crunchy skal det likevel være, men gjestene bestemmer selv hvor mye ved å legge til ingredienser fra små skåler servert ved siden av: Finhakket tomat, fersken, løk og krutonger.

De yngste synes nok kald tomatsuppe var svært uvant. Her ble det stående igjen ganske mye. Til gjengjeld tok noen av de voksne et par skjeer ekstra. Men jeg begynte å bli litt redd for at nød-pølsene som var kjøpt inn hvis barna ikke ble mette måtte varmes opp.

Norsk høst er kanskje ikke den beste tiden for gazpacho. En varm sommerdag, en kald suppe og rosé-vin på terassen hadde vært enda mer perfekt.

Vasket thai-laks

Laks i oppvaskmaskin har jeg laget tidligere. Marinaden i zip-lock posen ble forberedt kvelden før og forsiktig oppgradert:

  • To deler ferskpresset lime-juice
  • En del thai fiskesaus
  • En del soyaolje
  • Vårløk
  • Chili
  • Koriander
  • Lime-zest (revet skall)

Etter eksperimentering med den nye oppvaskmaskinen, brukte jeg ’Lett vask 50 grader’ og tok laksen ut etter en time, før tørking. Den kunne godt vært tatt litt tidligere, men jeg tror dette var passende for et familieselskap.

De som ville fikk være med på å legge maten i oppvaskmaskinen. Kommentarene strakte seg fra ”Jeg trodde du bare tullet” gjennom ”Unødvendig” til ”Kult!” Og ja, dampovnen kunne gjort samme nytten, men det er vel her manga-tegneseriene kommer inn.

Når posene ble åpnet ved bordet, luktet det godt. De med erfaring fra det fjerne Østen, var enig at det luktet Thailand. Likevel var ikke marinaden mer dominerende enn at de skeptiske kunne skrape bort alt med rare farger, lukter og smaker og nyte laksen. De to ekstra stykkene forsvant og pølsene kunne bli liggende i kjøleskapet, til glede for en kokk klar for enklere mat-gleder mandag og tirsdag.

Kalvestek med salvie

Saltimbocca var det jeg egentlig hadde lyst til å servere, en tradisjonell italiensk rett med flatbiff av kalv, skinke og salvie. Nelly kommenterte helt riktig at det ville være noe herk å lage til et stort familieselskap og foreslo stek. Etter leting på nett fant vi en oppskrift som hadde de smakene jeg lette etter i et mer praktisk format: Kalvestek med salvie.

Nelly lagde i all hovedsak denne retten, og igjen forsvant absolutt alt, inkludert to brett med ovnsstekte potetbåter.

To korte kommentarer til oppskriften. Kombinasjonen spinat og kantarell fungerte kjempegodt, men det slutter aldri å forbause meg hvor mye av råvarene som forsvinner av Skippern-grønnsaken. Sausen må ikke være for kraftig til kalvestek, men smaking indikerte at større mengder salvie og et lite ekstra stenk av vinen var nødvendig.

Pavlova

Baking er ikke helt min greie, så igjen var det Nelly og importerte kjøkkenskrivere som gjorde jobben. Kaken var en stor marengsbunn med vaniljekrem, toppet med fersken og bær. Gjestene skrapte nærmest gjennom tallerkenene og alt ble borte.

Alle sa de var mette, selv om det ikke var mer på kjøkkenet etter endt måltid. Det gjør meg alltid litt usikker. Var det nok mat? På den annen side hater jeg rester i kjøleskapet, så innkjøpet av mat er mer som en bridge-melding enn et overflødighetshorn.

Det var gøy med god hjelp å klare å få på plass en middag til 15 mennesker. Rettene var personlige og ble vellykket. Den største suksessen var at det ikke var nødvendig å dra frem kjedelig (men gode) pølser til barna.

2 kommentarer »

  1. Synnøve said

    Den maten der ble helt NYDELIG! Ble så glad når jeg fallt over lakseoppskriften nå, gjett om den skal bli prøvd ut igjen en dag!

  2. norserintrah said

    Takk skal du ha, Synnøve. Det hadde vært morsomt å laget noe av råvarer plukket ut av deg en gang også. Helst bør det jo være det beste i butikken den dagen som bør styre menyen.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: