Archive for januar, 2012

5 tips for digitale tegneseriefans

Min påstand er at vi er inne i en gullalder for tegneseriefans akkurat nå. På internett er det gamle gubber som klager (som alltid), men bredden i genre og tilgjengeligheten er større enn noen gang i de nærmere 40 årene jeg har vært fulgt med. Med en iPad, surfebrett eller datamaskin er det fantastisk lett å få tilgang til det som utgis både i USA og Asia.

I denne artikkelen har jeg fem tips til tegneserie-elskere med digital tilgang:

1. Comixology

Når jeg begynte å skrive om apps til iPhone for to år siden var det vanskelig å vite hvordan markedet ville utvikle seg. Nå er det klart hvem som vil være dominerende de neste årene. Comixology distribuerer for alle de store og mange mindre forlag gjennom sine apper til iOS, Android og PC.

De satt standarden for å presentere tegneserier digitalt, hvor man enten ser en hel side eller viser historien gjennom ruter og utdrag av sidene. På brett fungerer det fantastisk, på telefon akseptabelt.

Butikken er godt designet. Vi du se det siste, ligger alt godt presentert på forside. Å søke etter gamle favoritter er lett. Og er du helt fersk, har de satt av en egen seksjon for nye lesere der de anbefaler steder det er lett å starte, både med nye og klassiske serier.

Prisen settes av utgiver og ligger mellom 2 og 4 dollar. Det lønner seg å følge med på dagstilbud, da det jevnlig presenteres tilbud som gjør at du fort betaler noen tiere for det som ville koste et par hundrelapper i butikken.

Anbefalinger: Sjekk Thomas og min diskusjon av DCs høstutgivelser. De siste månedene har jeg snakket varmt om Fantastiske Fire til Jonathan Hickman og serien Sword. Ellers er butikken så klart presentert at du helt sikker klarer deg fint på egen hånd.

2. Dark Horse

Dette mellomstore forlaget er det eneste som selger tegneserier gjennom sin egen plattform på iOS, Android og PC, dermed sitter de igjen med mer penger enn de som må betale for distribusjon til Comixology. Prispolitikken er mer systematisk med samme pris i salgsmåneden, for deretter å bli satt ned.

Jeg er jevnlig innom butikken deres. Etter et par runder med oppdateringer er presentasjonen både av tilbudet og historiene like gode som hos konkurrenten Comixology.

Forlaget er ukjent i Norge, men flere av seriene deres har velkjente karakterer. De gir for eksempel ut Star Wars, Conan, Hellboy og Buffy-universet. Dark Horse er eneste forlaget som selger manga til norske brukere, blant annet Lone Wolf and Cub.

Anbefaling: Conan med Kurt Busiek som forfatter gjenskaper historiene bedre enn filmene. Buffy er bra, særlig fordi Joss Whedon selv har skrevet historiene og følger innholdet like tett som i TV-serien. Særlig den ferske sesong 9 er lovende. Joss Whedon innrømmer at han gikk for langt i å gjøre heltinnen til en superhelt og pøse på med spesialeffekter i sesong 8.

3. Double Feature

Å gjenskape de gamle serieheftene er vel og bra, men er det noen som gjør noe nytt med app-formatet? Ja, iPad-appen Double Feature overbeviser i presentasjon og innhold (det er også mulig å kjøpe seriene i pdf-format).

For å ta innholdet først, så er hvert nummer du kjøper til 7 kroner to korte historier. Fokuset er å underholde i klassiske genre for lesere i alle aldre. I hovedsak er dette gjennomarbeidede historier som kan leses av hele familien. Det som irriterer meg mest med tegneserier nå er nemlig hvor få av de bra jeg kunne lest før jeg gikk på videregående. Det er vel og bra med store episke historier, men jeg setter også pris på de som klarer å levere underholdning i en liten pakke.

I presentasjon er dette tegneserie med ekstramateriale. Du kan velge å lese historiene med kommentarspor eller se tegningene i tidligere versjoner. Her snakker vi om god utnyttelse av det elektroniske formatet.

4. Age of Bronze

Eric Shanower har gått løs på et prosjekt som er tilnærmet like episk som temaet hans: Den ultimate gjenfortellingen av Iliaden fra begynnelse til slutt. Allerede i papirutgaven utgjorde noteapparatet en stor prosentandel av innholdet.

På iPad-appen som ble lansert i fjor høst er det mer plass til kommentarer. Thomas Beasley gir omfattende historiske og litterære analyser av hver side, med ytterligere lenker til mer materiale på internett.

Jeg har lest dette i bokform tidligere og synes det er en vanvittig fascinerende fortelling. På bakgrunn av en livslang interesse for Iliaden har Eric Shanower utformet en gjenomarbeidet historie som prøver å forklare alle merkverdigheter i klassikerne og fyller ut spriket mellom dem. Karakterene trer tydelig frem. Tegningene er forfinede, opprinnelige i svart/hvitt, med diskret fargelegging på appen.

Jeg frykter at forsinkelsene fra papirutgaven vil fortsette digitalt. Det har kommet ut to hefter til nå, det som skulle komme i desember har fremdeles ikke dukket opp. Eric Shanower er engasjert i et tilsvarende ambisiøst prosjekt om Oz-bøkene hos Marvel, som nok gir mer penger i kassa.

5. Manga

Tragisk nok blir japanske tegneserier forhindret fra å bli solgt på engelsk til Norge av mer kompliserte rettighetsavtaler. Et gråmarked av scanninger og fan-oversatte manga fyller hullet. Dessverre. Jeg skulle gjerne betalt for dette. Amerikanske distributører har prøvd å kaste apper for å lese manga på internett ut av App Store. Etter å ha undersøkt med sine advokater har Apple latt dem ligge.

Mesteparten av det jeg leser fra Japan er fremdeles på papir, men for å teste ut nyheter har jeg brukt Manga Rock Unity på iPad. De henter innhold blant annet fra Manga Fox, som du kan bruke rett fra en browser.

Standard-versjonen er gratis og holder hvis du ikke er en storbruker. Du kan betale litt ekstra for å få flere muligheter til å organisere det du laster ned.

Nyheter

Fremdeles forvirret? Da har jeg noen nettsider du kan følge med på for det siste om hva som skjer på tegenseriefronten. Comic Book Resources dekker det meste innen nyheter, kritikk og kommentarer. Hvis ikke det holder kan det være verdt å sjekke ut Newsarama, iFanboy og Bleeding Cool.

Har du lang reisevei til jobben kan det være hyggelig å ha intervjuene til John Siuentres. Han har lange samtaler med sentrale forfattere, tegnere og forlagsfolk. De går noen ganger litt av sporet og ender opp i temaer som pop-kultur (greit nok) og sport (boksing og baseball er ikke så interessant). John har etter hvert opparbeidet seg et imponerende nettverk innen industrien (en karakter i Ultimate Spiderman er basert på han) og har mye kunnskap om pulp og superhelter tilbake til 30-tallet. Word Balloon er en av mine favoritt podcast.

Når jeg vokste opp på 70-tallet var jeg bestandig misunnelig på fans som vokste opp i USA med ubegrenset tilgang til hobbyen. Desto morsommere er det nå å kunne få lest det som kommer ut hver uke samtidig med andre nerder fra hele verden og slenge seg med i diskusjoner på internett om det som skjedde i siste nummer av X-men.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Reisedagbok fra Skottland

Det siste året har en gjeng med Grenlandsfolk og andre hyggelige mennesker frekventert Oslos ølbuler temmelig jevnlig. I sommer hadde noen i gjengen besøkt Skottland og snakket varmt om Callandar og Edinburgh. I løpet av høsten gikk samtalen om en felles utenlandstur fra ’skal vi ikke dra dit en gang’ til konkrete reiseplaner. I begynnelsen av julestria dro fem av oss over.

Fra sommerturen hørte vi at Callandar var oversvømmet av skotske turister, på vei opp i høyfjellet. Desember er nok bunn av lavsesongen, noe som har sine fordeler og ulemper. ’Er dere her fremdeles?’, fikk vi spørsmål om på en av de lokale vannhullene andre kvelden. På minussiden var surt øl på pubene i hovedgata med mindre du holdt deg innenfor lokalbefolkningens preferanser. På plussiden var ingen kø, bra priser og god service.

Vi kom like før matserveringen stengte første kvelden. Etter å ha fryktet å måtte ta til takke med kinesisk eller en curry, klarte vi å snike oss inn på Mhor Fish 5 minutter før kjøkkenet stengte. Det er en kjederestaurant med et kvalitetsnivå selv høyt prisede steder i Oslo kan misunne dem. Fish and chips ble servert med sprellefersk god fisk. Chipsen var også god, men menyen skrøt noe mer enn det var dekning for.

Ved siden av fikk vi servert en ganske søt øl som sto bra til maten.

Når flere andre plutselig fikk dessert på bordet uten at jeg hadde fått somlet meg til å bestille fikk jeg panikk. En kjapp bestilling av en whiskey-sjokolade fondaint ble en god avslutning på et måltid som var langt bedre enn asiatisk bygdemat.

’Full scottish’ frokost betød litt forskjellig fra sted til sted. Her ser vi en tallerken med toast, brød, pølse, bacon, egg og lompe. Det kunne også inkludere sopp, tomat og haggis.

En kraftig frokost kunne komme godt med siden reisefølge var svært tur-sultne. Etter en klatretur opp til Ben A’an formelig vaklet jeg inn i bilen. Beina var så stive og støle på resten av turen at jeg må ha sett konstant full ut.

Målet for turen til Callandar var vertshuset Lade Inn, et koselig lite spisested med tradisjonell mat, øl og whiskey. Innmat er det første jeg ser etter på menyen, og tenkte jeg måtte været stedet å spise haggis. Det smakte mer lever og nyre enn jeg hadde forestilt meg, og var formet som porsjoner av paté. Lungemos og annen innmat gir mer konsistens. Sammen med potet- og kålrabi stappe, og en søt, brun whiskey-saus, var det ikke akkurat hva jeg hadde forestilt meg, på en positiv måte. Dette har jeg lyst til å prøve i andre varianter.

Foruten en baby shower var vi eneste gjester. Servicen var god og regningen svært hyggelig, til tross for at vi alle spiste tre retter, prøvesmakte oss gjennom hele øl-menyen og deler av whiskey-listen.

Nå gikk turen til Edinburg og en pub-til-pub runde. Høydepunktet for meg var Brew Dog. I døren står lyden av metal mot deg. Alkhol- og smakssterke øl blir servert av en tatovert betjening som ville hatt problemer med å gå i gjennom en metall detektor. Punk IPA på tap var en åpenbaring. Alle konsept-ølene etterpå var ikke like vellykket som drikkevare, men dette var en skikkelig utblåsing av smaksløkene. Okay, det var ikke så lett å snakke sammen og brandingen roper høyere enn musikken, men dette var gøy.

Turen gikk videre til The Cloister, et roligere sted, men med svært imponerende utvalg av mer tradisjonelle øl. Jeg var litt satt ut av Brew Dog, men fattet interesse for The Kick Inside som tydelig var inspirert av Kate Bush debut-album. Jeg er kjempefan og var godt fornøyd med å få smakt på dette ølet som det vil bli vanskelig å få smakt igjen.

Det er sjelden jeg finner grunn til å snakke om hotellene jeg bor på, men andre natt i Edinburgh er vel verdt å nevne. The Royal Scots Club skiller seg ikke ut på luksus, men alt var velordnet og på stell. Sentrum var et stenkast unna.

I tillegg satt historien i veggene. Det var ikke noe problem å komme i turistklær til frokost, men til visse måltider var det krav til jakke og slips. Derfor sto det en stumtjener med dette utstyret i et hjørne av restauranten.

I engelske filmkritikker, for eksempel Empire, står det ofte at noe er panto. Jeg kjente til at dette henviser til en nasjonal juletradisjon, teaterformen pantomime. Med utgangspunkt i et kjent eventyr spinnes det underholdende familieunderholdning med blødmer, sketsjer musikal-numre og menn i dameroller. Vi benyttet anledningen til å få med oss Askepott i en utgave Disney neppe hadde kjent igjen. I løpet av et par timer lo, klappet, sang og buet vi oss med en fullsatt sal gjennom forestillingen.

Jeg var litt skuffet over at det hadde vært umulig å bestille bord til noen bedre restauranter. Julerushet gjorde at det var nødvendig å være ute i god tid. Men dette var jo turen for øl og pub-mat, sånn sett var Café Royal Circle Bar en mer naturlig avslutning.

Merkelig nok har jeg aldri hatt østers før. Jeg skygget unna mer aparte tilbehør og gikk for naturelle med en liten twist sitron. Det fristet til gjentagelse. Jeg har merket meg at Fiskeriet på Youngstorget har en meny det kan være verdt å prøve ut ved anledning.

Hva er mer engelsk enn bangers and mash? Eller pølse og potetstappe på godt norsk. Dette smakte fortreffelig, inkludert gravy (brun saus) med glasert løk.

Når vi først var i gang måtte det bli en dessert også. Den hyggelige servitrisen advarte om at det var en fordel å like whiskey når jeg bestilte Cranachan, men den smaken var langt fra påtrengende. Det var en melkepudding-lignende dessert med bringebærsaus, rasp og en liten whiskey-saus i bunn av skålen.

Tidligere har jeg kun vært i London på utflukter til Storbritannia. Dette ga mersmak. En tur som i hvert fall omfatter London og Nord-England begynner å ta form for våren. Kanskje en tur på langs kunne passe inn i en uke?

Comments (2)

Tor Andrés 20 film-favoritter fra 2011

Det er mye fra i år jeg fremdeles har lyst til å se, men 2011 har da vært et fint filmår. Jeg prøver å gå jevnelig på kino, men det var mange sterke kandidater fra DVD-hylla også i år. For noen av dem rakk jeg å kjøpe dem fra England før de kom på lerretet. Det er litt irriterende for en kino-entusiast som meg.

Inspirert av Montages-listene har jeg 10 favoritter jeg grunngir, med ytterligere 10 bonus-filmer.

1. Monsters

Sånn skal en science fiction-film være! Nå begynner filmene i genren å komme opp på samme nivå som litteraturen var når jeg saumfarte hyllene på Skien bibliotek på 70-tallet. Utrolig gjennomarbeidet film hvor det fantastiske kun er et bakteppe for å utforske sosiale og menneskelige problemstillinger.

2. Oslo, 31. August

Vond film på en utrolig fin måte. Samtalen hovedpersonen har med kameraten sin tidlig i filmen er akkurat sånn jeg tror jeg ville reagert. Først litt klønete forsøk på å spøke bort det vonde for å gå over i hjelpeløse forsøk på å nå frem. Og alt er så gjenkjennbart allerede i de gamle bildene fra Oslo til alle stedene jeg har vært, inkludert festen som jeg vagt føler å ha deltatt på.

3. Drive

Pulp er så interessant. Enkle, underholdende og tøffe historier. Er det så meningsfylt som det noen ganger føles? Noen ganger faller det opplagt på trynet og er flatt. Men når det fungerer føles det eksistensialistisk, selv om det kanskje mest er en Rorschach-flekk. Med gjennomført stil, gode skuespillere og fengende musikk var dette en gjennomført filmopplevelse.

4. Attack the block

Bedre 80-tallsnostalgi for meg enn Super 8. Historien og stilen er som en gammel science fiction-grøsser, men karakterene føles moderne og realistiske. Håper vi får se mer til Joe Cornish som regissør.

5. X-men: First class

I et år som jeg synes har vært bra for tegneserier på papir, er dette den eneste tegneserie-baserte filmen jeg helhjertet kan anbefale. Den fanger veldig mye av det som fenger meg med tegneserier. Det inkluderer litt for mange karakterer og historie, noe som bidrar til at jeg får en følelse av at det eksisterer en verden utenfor det som skjer på lerretet. Ambisiøst manus, god regi og fantastiske skuespillere.

6. Nader og Simin – et brudd

Alt virker så dagligdags og nedpå i iransk film, derfor er det desto mer interessant å se hvordan filmen bruker thriller-grep for å skape twist etter twist i ganske dagligdagse situasjoner. Det er lett å stirre seg blind på at dette foregår i Iran. Er det ikke mye å identifisere seg med i hvordan velmenende mennesker spinner ut av kontroll og hvordan samfunnsinstitusjoner (rettssytemet og religion) ikke klarer å svare tilfredsstillende på mellommenneskelige problemer?

7. Rise of the planet of the apes

Igjen en god science fiction-film, det var mange av disse i år. Et gjennomarbeidet manus med mye på hjertet ble godt ivaretatt av regissøren. Mest imponerende er hvordan skuespillere og datagrafikk klarte å skape troverdige karakterer ut av apene.

8. Source code

Fint å se at Duncan Jones fra Moon klare å levere en mer kommersiell science fiction-film uten å bli for A4. For meg var den, akkurat som Donnie Darko, følelsmessig logisk, noe som er ekstremt viktig for meg i en historie av denne typen.

9. Certified copy

Apropos, her har vi en film som plot-messig bæres frem av logisk brist. Jeg er veldig svak for skravle-filmer (som Min middag med André, Breakfast club, Før soloppgang og –nedgang). Juliette Binoche gjør en nærmest atletisk skuespillerprestasjon, mens motspilleren er en effektiv straight man å spille ball mot.

10. Tree of life

Karakter har noe med vanskelighetsgrad og gjennomføring å gjøre. Nedslaget er ikke helt støtt her, men jeg lot meg berøre mer av denne filmen enn de fleste andre. Selv svakhetene jeg hadde hørt mange snakke om på forhånd var lett å tilgi.

11. Winter’s bone

12. Black swan

13. Bridesmaids

14. Hanna

15. Blue valentine

16. Another year

17. Midnight in Paris

18. Hodejegerne

19. A dangerous method

20. 13 assasins

For flere filmanbefalinger er Tordendomen å anbefale, en årviss avstemning med årets filmer, klassikere og kult-favoritter.

 

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: