Engelsk og polsk mat blir bra ferie

Når jeg sammenlignet Durham med Galtvort på Facebook, trodde jeg at det var en spøk. Men etter en omvisning på borgen som skuer over byen oppdaget jeg at det var studenthybler inkludert en stor trapp opp i et tårn, en krypt og en gigantisk spisesal med plass til lærerne på en scene.

Først og fremst var turen min til Nord-England øl, god mat og avslapning. Selv en kjedelig nabo-pub har godt utvalg i fatøl, så for de som har lyst til å prøve noe nytt er det aldri grunn til å drikke samme øl to ganger.

Favoritten min var nok Blackfriars i Newcastle, en restaurant basert på lokale råvarer og engelske tradisjoner.

Her har vi en rett bestående av et flak med sprø svinesvor på toppen, deretter et stykke svineribbe (pork belly), ny-kål, blodpudding og gulrotsmør. Retten får et lite minus for tørt kjøtt. På den annen siden ga blodpuddingen en aha-opplevelse med en mild, salt smak, langt fra den søte, krydrede blodmaten jeg kjenner fra Norge.

På spørsmål om de hadde noe øl å anbefale til maten fikk jeg Wylam Rocket, en bitter. Det gleder meg at øl blir tatt like seriøst som vin i slike sammenhenger.

Ostefatet med seks engelske oster er blant de beste dessertene jeg har fått, både i smak og overdådighet. Tilbehøret gjorde stort inntrykk med en chutney, syltede stangselleri og et kanelbrød.

Hotellet Jesmond Dene litt utenfor Newcastle, gjennom et strøk med små hus og inn i et parkområde, var mer forfinet engelsk tradisjonsmat. Her var det mer naturlig å be om anbefaling av vin enn øl.

Forretten av kald laks servert på skivet sitron med et tilbehør av persillerotkrem, salat, pære og kapers tok seg godt ut både på tallerken og i munnen.

Jeg så en fugl på menyen, grouse, jeg ikke var sikker på hva var. Er det noe nytt på menyen, er det ingen tvil. Det må prøves. Etter å ha diskutert med en del andre har vi kommet til at det må være fasan.

Fuglen med potetpuré, sopp og mais var mer kaotisk i utseendet. Fuglen var imidlertid perfekt stekt med to møre bryststykker og svært blodige indrefileter.

Merkelig at det finnes så lite øst-europeisk mat å få på restaurant i Oslo. De gangene jeg har spist på denne typen steder i utlandet har det vært veldig godt. Den polske restauranten Krakow ga assosiasjoner til Norge på 70-tallet, men på en fin måte.

Forretten var ganske enkelt potetpannekaker. Med en Tyskie-øl og et shot av Wyborova-vodka gjorde jeg meg klar for hovedretten.

Fra barndommen husker jeg med stor glede kålruletter. Først må store kålblader kokes, deretter pakkes noe fyll inn i dem, før de får en kjapp tur i stekepannen. Det er ikke akkurat hurtigmat. Her er rulettene fylt med ris og grønnsaker, og servert i en mektig sopp-saus. En skål med rødbet-mos hørte med som tilbehør.

Dette restaurantbesøket dannet grunnlag for en lang og entusiastisk samtale med drosjesjåføren som kjørte meg til flyplassen. Han hadde mange gode matminner å dele. Vel fremme kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde spist en skikkelig engelsk frokost på turen, så det behovet ble dekket rett før flyavgangen.

Da var det bare en ting til. De hadde en fin BrewDog-pub i Newcastle med Punk IPA og andre godbiter på fat. Stemningen var langt mer avslappet, mindre tatoveringer og metal på høytalerne. Her var det diskret piercing og reggea på vinyl.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: